Liker du utsikten? Det gjør jeg...

Hei!

Endelig et ledig øyeblikk til å blogge. Vi er hjemme i en inneklemt uke mellom to ferieturer, og jeg har flyttet godstolen inn på barnerommet ettersom lillemor på ett år har fått separasjonsangst ved leggetid. Det høres ut som en spøk, men det er det dessverre ikke. Hver kveld går med til å sitte ved sengen hennes mens hun sovner, ellers skriker hun i timesvis. Noe hun gjorde mesteparten av sørlandsferien.

Før vi vender nesen mot Mallorca og en uke med sengekant-sitting i middelhavet har jeg en nyhet å dele med leseren min. (Hei hei, mamma!)

Vi har kjøpt hytte på sørlandet! Eller rettere sagt har vi kjøpt et luftslott på en stivt priset og flått-befengt tomt på 680 m2 på Tromøya i Arendal. Nesten 180 graders utsikt til ren skjærgård, ytterst i Tromøysund. Tomten ligger fint i le for vær og vind, og har sol fra morgen til kveld. Og tusenvis av flått med borrelia-smitte, skremmer jeg meg selv med.

Utsikt mot øst. Jeg tror jeg kan skimte Holmenkollen i det fjerne.

Og litt lenger mot vest. Landområde over fjorden er Kilsund, for de som bryr seg om slikt. Jeg klør selvfølgelig etter å låne motorsagen til far når jeg ser hva furua gjør med utsikten. Jeg tror imidlertid den står på vår tomt, så den blir nok ikke gamle stakkaren.

Den vesteste utsikten. Frekk furu til høyre.

Slå sammen disse tre bildene til ett panorama, og du har utsikten fra stuen.

Det er mitt håp at denne bloggen nå skal bli en ekte bygge- eller interiørblogg. Kanskje jeg blir mer opptatt av å faktisk blogge om interiør, og mindre opptatt av å trashe økologiske sjokolader og hetse frikere. Men en vet aldri. Noen ganger mister jeg kontrollen over hva fingrene mine gjør med tastaturet.

Siden mannen min har vokst opp i Arendal med stripete genser, ørering, capsen bak frem, og rifla påmmfri med blandings til lunsj hver dag har han et godt sosialt nettverk som vet det meste som skjer i byen. Alle i byen er fetteren til noen, onkelen til en i kommunestyret eller svogeren til saksbehandleren i NAV. Man kan ikke slippe en fjert på torget uten at foreldrene dine vet det to timer senere.

Jungeltelegrafen er allikevel ikke uten fordeler. Vi har hatt forsiktige sosiale "følere" ute i flere år på hytter til salgs som nødvendigvis ikke ligger på finn.no. Det er slik man får tak i perlene. Dessverre er noen av tipsene vi har hørt om hittil av det makabre slaget, a la: "Gamle Mangor  i bukta begynner å nærme seg 90 år, og døtrene hans er peppermøer som er for sterkt plaget av leddgikt og benskjørhet til å vedlikeholde hytta, dessuten går hun ene på antidepressiva - kanskje dere skal satse på den? ... men nei. Jeg ønsker faktisk både gamle Mangor og døtrene hans et fortsatt langt og lykkelig hytteliv. Ja, jeg vil faktisk gå så langt som å si et lykkelig liv generelt.

For en stund siden hørte vi at det skulle bygges et helt nytt hyttefelt ytterst på Tromøya, i nærheten av der min manns familie har sitt sommersted. Noen i familien kjente grunneieren, og etter noen telefonsamtaler og noen dollar i de riktige lommene (ok - det var en spøk) fikk vi faktisk lov til kjøpe tomt før feltet legges ut på finn.no. Dette skjer i august 2013 dersom noen er på utkikk etter hyttetomt på i Arendal.

Nå er det jo slik at det fines fordeler og ulemper med alt. Vi vil få en splitter ny, vinterisolert hytte med innlagt vann og kloakk, utsikt, kveldssol, mulighet for å kjøre til døren, og båtplass - og det til en overkommelig pris. Men vi må bygge i funkis-stil. Funkis har mange tilhengere, men jeg har ingen utpreget funkis fetish.

Jeg vil helst ha tradisjonell sørlandsstil, et hvitt skipperhus med sprosser på vinduene og klatreroser på veggen. Jeg skal sitte på en trone av skinnfeller inni hytta og nyte utsikten i total stillhet og drikke pukka-te, for i mine fantasier finnes ikke barn som maser eller bæsjebleier.

Hvis jeg måtte velge den funkis-retningen jeg liker best, så ville det blitt retningen med runde former / buer. Den er veldig, veldig fin. Som et eksempel på hva jeg mener legger jeg med et bilde av sørlandets eneste funkis hotell - Strand Hotell Fevik. Et vanvittig vakkert sted som jeg elsker - vi feiret bryllupet vårt på dette hotellet, og hjertet mitt bobler over av gode minner når jeg ser på bildet. Funkis og service på sitt beste.

Nest etter buer liker jeg de hvite, firkantede funkisbyggene med mange vinduer og takterasser. De ser ikke helt feil ut. Smoooooth, men litt lite hjemmekoselig.

I beit for faguttrykk og fullstendig mangel på tid og motivasjon på å lese meg opp på emnet, så lager jeg mitt eget uttrykk. Jeg kaller hytten vi skal bygge for "brun vinkel-funkis". Det er vinkler alle veier, bygningskroppene er ikke symmetriske fra noen himmelretninger, og takene like jevne som en britisk tanngard. Not shabby chic. Her er noen smakebiter:

De fleste av venner og familie som vi viser prosjektet til elsker imidlertid denne stilen. Den er veldig moderne. Veldig nå. Utbyggeren har nok fanget opp en trend i tiden med dette prosjeket.

Hver hytte tegnes spesielt for den enkelte tomt, og dermed har vi muligheten til å påvirke designen - og forhåpentligvis roe ned stilen slik at den passer vår smak. På den måten håper vi å komme frem til en hytte som både vi liker, og som passer til resten av feltet. Og skulle det ende med at jeg hater det ferdige utkastet - vel, da trøster jeg meg med at jeg sikkert kommer til å lære meg å elske hytta med tiden, lik en mor med et i utgangspunktet uskjønt barn.

Link til byggeprosjektet:

http://www.hetland-agder.no/?page_id=4

Man kan klikke seg inn på de ulike hyttetypene for å se planløsningene.

Min favoritthytte så langt er F3. Det er denne hytta vil basere oss på når arkitekten spesialtilpasser hytte til tomten vår:

Hvis noen som leser dette har en mening om hyttene så er jeg veldig interessert i deres synspunkt på arkitekturen. Kult? Ukult? Kjør debatt! ;o) .... (stålsetter meg for pinlig stillhet på bloggen)

Ha en strålende kveld, godtfolk!

Sjokoladesjokket

Hei alle to,

Jeg avbryter ferien min og skriver et blogginnlegg for å gjøre en samfunnstjeneste. Ferien min var 100% peachy frem til i dag. Det er den beste sommeren i manns minne, solen skinner hver dag, vi soler oss, er ute i båt, og bader barna i baljer på verandaen. I går feiret vi 1 års dagen til min lille datter med hvite kjoler, bare tær, jordbær og blide besteforeldre. Sammen skapte vi et minne for livet. Komplett idyll. Helt til i dag.

For noen dager siden fikk vi besøk på hytta av min byggress-drikkende storesøster. (Dere vet hva det betyr ikke sant? Hun og samboeren drikker bygg-gress fordi hvetegress er for usunt. Resten av frokosten deres består av sel-olje, D-vitamin og kapsler med linfrøolje og vitamin E. Og kanskje en liten økologisk, rå bønne hvis det er søndag og de skal kose seg ekstra mye.

Jeg har gledet meg mye til dette besøket, til tross for at jeg har spøkt med at de ikke må forsøke å lure i meg tofu mens de er her. Og så har vi alle ledd hjertelig, for det kom jo selvsagt ikke til å skje. Men tror dere ikke jeg gikk 5 på i dag? Jeg ble seriøst nesten forgiftet av en sjokolade de tok med seg hit. 

Dramaet begynte etter at jeg hadde tatt meg en liten ettermiddagslur. Lilletrollet mitt var rabiat av tretthet før leggetid kl 1900, og jeg sovnet samtidig som henne, etter å ha gjetet henne rundt og oppfylt alle hennes ønsker siden kl 0600 i morges. 

Da jeg våknet hadde jeg hodepine, allergisjokk - øynene mine *kokte*, og i halvsøvne drømte jeg om at engler fløy ned til meg på lubne vinger og serverte meg caffelatte og mørk sjokolade. 

Jeg steg ned i underetasjen og fant denne på bordet. Jeg var blitt bønnhørt.

Jeg burde ha visst bedre. Det var tross alt tofu-folkets djevelsjokolade. Men jeg var trøtt, og desperat, så jeg tok to biter, og så to til. Svelget. Og ble sittende og ble sittende med en STERK ettersmak av SPY i halsen som ikke ville gi seg. Spysmaken var spikeren i kista for meg. Kombinasjonen av hodepine, røde øyne og aromaen fra sjokoladen satt meg 16 år tilbake i tid - det føltes som om jeg ranglet hjem fra russetreff.

Hvis den såkalte sjokoladen hadde ligget med rettsiden opp hadde jeg nok ikke gått i fella. Etiketten inneholder ikke mindre enn 6 advarsler på pakken:

1. Merkenavnet "Plamil". Det høres mer ut som en hermoride-salve enn et sjokolademerke.

2. Ordet økologisk. Skyr det som pesten. Betyr stort sett at innholdet er smakløst. Passer kun for hippier som ikke finner glede i velsmakende mat.

3. Made using 100% renewable energy. Det betyr at alt produksjonsfokuset var rettet mot å redusere karbonavtrykket, IKKE på å lage god sjokolade. Smaken sa alt.

4. No nuts used here.... vet dere hva jeg har å si til det? No nuts, no fun. Det samme gjelder forresten fester.

5. Vegan. ... Åh herlighet. Ordet "veganer" oser av politisk korrekthet. Hele konseptet er bare så sosialistisk venstreparti. Vegan-merket virker på meg som hvitløk på en vampyr. Jeg hadde ikke klart å kjøpe det om jeg hadde prøvd engang, hadde sikkert svidd hånden min på sjokoladepapiret.

6. Vegetarian Society approved. Samme som  punkt 5. Ikke noe salgsargument i mine øyne. Jeg liker å spise kjøtt, og kommer antageligvis ikke til å slutte. Det betyr ikke at jeg elsker slakting, jeg bare later som om kjøttdeig stammer fra kjøttdeigtreet.

Den sjuende advarslen som burde stått på pakken, men som IKKE står der er: Gir en skarp ettersmak av magesyre som ikke lar seg skylle vekk med vann, eller viske ut av hukommelsen. Jeg kommer til å kjenne smaken av denne sjokoladen i ganen når livet flasher foran øynene mine før jeg dør.

Greit, det var dagens oppgulp fra meg. Jeg anbefaler alle å gå ut i verden og kose seg med Smash, Walters mandler, Troika, Freias melkesjokolade, ja til nød en Lohengrin - alt som gir sjokoladenavnet heder og verdighet. Men denne friker-sjokoladen bør dere holde dere langt unna med mindre dere liker smaken av magesyre. Ikke sløs bort en kalori på den.

Men vet dere hva som var kult? Mannen min likte ikke friker-sjokoladen han heller. Godterimessig er vi en 100% match. Det lover bra for ekteskapet vårt.

God sommerkveld!

Herlige hytteliv!

Det blir lite blogging uten internett i hytta. Men vi koser oss i strålende vær!

Vi tar mange båtturer

Sover i sjøluft-tørket sengetøy

Står opp tidlig annenhver dag

Morgenstund har pels i munn....

Legg merke til at det mangler bilde av de store og bugnende middagsbordene. Jeg har F*E*R*I*E fra kjøkkenbenken og det er såååå deilig! 

Det er vel snart på tide å basere kostholdet på noe annet enn krone-is og grillpølser. Lager jeg noe spennende så kommer det på bloggen. 

Siden dette er en interiørblogg legger jeg ved en liten smakebit. Svigermor har kjøpt kjempefine nye puter fra eightmood på hytta ;)

Og med det ønsker jeg dere fortsatt god ferie! 

Facing fashion fears

God søndagsmorgen!

Da er vi på plass på sørlandet, og kan fra i dag av se frem til 3 uker på hytte ved sjøen, og værmeldinger viser gule soler så langt øyet rekker. Det har vært så dårlige sommere de siste tre årene at sommerklærne mine har blitt liggende nedpakket på loftet. I fjor var jeg sprekkeferdig høygravid på denne tiden, så bikinien støvet ned i skuffen - jeg hadde for mye respekt for omgivelsene mine for å utsette dem for synet. 

Da jeg kikket i klesskapet mitt for å pakke til ferien i år fant jeg ingenting av interresse. Alt var kjedelig. Uinspirerende. Traust. Det samme som jeg alltid har gått med. Ingenting "talte" til meg, eller sa "sommer 2013".  

Jeg fant ingen inspirasjon til å pakke før jeg hadde tatt meg en liten sving innom butikken og plukket med meg noen nye sommerplagg. Jeg var veldig fornøyd da jeg kom hjem, for ikke bare hadde jeg funnet mye nytt og innovativt, noen plagg var i tillegg på salg! Hurraaa, jeg elsker å gjøre kupp. 

Denne sommeren har jeg egentlig lett etter en capribukse i jeansstoff, men det er veldig lite capri å få kjøpt i butikkene. Det er vel ikke moderne lenger. Skal jeg dømme etter utvalget i klesbutikkene, så er det korte, fillete jeansshorts og miniskjørt som gjelder denne sommeren. Jeg har *angst* for begge disse plaggene. Grunnen er at jeg kun fikk tilskuerplass da supermodell-bena ble delt ut. 

Jeg sto i køen for stabile og funksjonelle bein, og estetikk var lavt prioritert. VAN-VITTIG irriterende ettersom faren min har lange, tynne ben - jeg VET at det finnes oppskrift på lange, slanke ben i DNA materialet mitt, men nei, naturen gikk for styrke og stabilitet.

Behovet for nye sommerklær var så enormt, og den eneste måten å overvinne frykt på er å konfrontere den. Så jeg kjøpte BÅDE mini-skjørt og jeansshorts. Jeg sa til meg selv at de eneste som kom til å se meg i disse plaggene på hytta var mannen min og søstrene mine. Mannen min vet allerede hva han takket ja til ved alteret, og søstrene mine er støpt over den samme genetiske lesten som meg - så på hytta kan jeg føle meg trygg i shorts. 

Den andre frykten jeg facet var redslen for chinosbukser. Jeg synes chinosbukser er fint. Spesielt på damer med smale hofter. Damer med min type hofter har en tendens til å fylle ut chinosbuksene slik at bakenden minner som den berømmelige låvedøra. Jeg fant et par lilla chinos som faktisk var fine på - rompa ble mer som en liten garasjeport enn en dobbel låvedør. Dessuten kunne jeg rulle opp bena til en capri. Fargen at jeg oppfyller målet mitt om å bruke mer - ja, nettopp, farger.

Tredje frykt, eller la meg heller si skepsis, er fargen gul. Jeg synes gult er kjempefint, men det er vanskelig å kle. På en annen side er jo fargen veldig sommerlig, og så er den ikke svart, hvit eller beige, som 90% av klesskapet mitt. Jeg slo til.

Fjerde og siste frykt er hvite bukser. I mine øyne kan feil type hvit bukse gjør at du risikerer:

a) at guttene ser trusa di

b) virke rompe-og-lår-forstørrende

c) virke litt tacky. Beklager å si det. Feil type hvit bukse kan være veldig harry. Riktig type kan være kjempefint. Det er en vanskelig balansegang.

d) å søle ketchup og sennep på den, og måtte gå rundt i byen med den uten å ha mulighet til å skifte - det har skjedd meg før. Veldig flaut. Ikke spis cheesburger mens du løper til bussen i hvit bukse.

Jeg fant en hvit bukse som jeg syntes var fin, og det er sjelden. Jeg skyr vanligvis hvite bukser som pesten. Jeg tok sjansen, og så vil blikkene jeg får på gaten vise om buksen er a+b+ c, evt d.

Jeg pakket ned min nye sommergarderobe, og skulle bare en tur på loftet for å hente en hvit sommerkjole. Hvit sommerkjole er alltid fint, selv om man risikerer punkt a og d ovenfor. Mannen min elsker det, og siden han har bursdag i juli måtte den med i bagasjen.

Hva tror dere jeg fant på loftet?....

Min gamle sommergarderobe - som jeg syntes var blitt vintage, og som ikke smakte av 2013 i det hele tatt...

Denim miniskjørt, jeansshorts - hvit av alle ting, en gul t-skjorte og et par chinosbukser. Jeg tror jeg begynner å bli senil.

Hva kan jeg si til mitt forsvar? ... Jeg er heldigvis fullstendig fryktløs når det gjelder å bruke opp pengene mine på klær jeg ikke trenger.

Nyt finværet, folkens!

God tur!

Ja, så var det endelig sommerferie da dere. De av dere som har småbarn vet at det ikke lenger bare er å slenge en gullfarget string-bikini og solkrem i vesken, og bli borte i 3 uker... drikke Cava i sene sommernetter og sensuelt gni hverandre inn med solkrem på varme sommerdager...

Nei du... Nå gjelder det å finne en måte å stappe all bagasje inkludert vogn, reiseseng, og annet babyutstyr inn i bilen - og fortsatt ha en kubikksentimeter friluft foran nesen så man kan trekke pusten. 

Jeg kaller bilpakking for Pappa-tetris, for det er en egen kunst å få alle brikkene på plass i bagaserommet.

Ferdig pakket, tre timer etter skjema, håper man på lite trafikk og stillhet fra baksetet, men det ønsket har til dags dato aldri gått i oppfyllelse etter vi ble tobarnsforeldre... 

Hyl og skrik i baksetet, og så ble E18 stengt rett foran nesa på oss.

Men vi gjorde det beste ut av det, og fikk matet lille frøken midt på E18. Ikke dårlig om jeg skal si det selv.

Pappa holdt og mamma matet

Rullende gatekjøkken. 

Det satt et aldrende par bak i bilen bak oss som observerte at vi styret med skrikende baby, matfiksing og mating. Tipper de ikke misunte oss. Hun damen så ut som om hun var klar for å slenge på seg gullbikinien og smøre inn mannen sin  når som helst. Jeg tror pensjonistlivet er bra...

Det er jo ikke så verst dette heller, det er sol og sommerferie og sørlandet venter. Bare 2 timer igjen i bil med barneskrik og 300 "er vi fremme snart" spørsmål, så er ferien i gang!! Hurraaa!!

Fotballfrues lavkarboscones på siste barseltreff

Hei og hopp!

I går kveld surret jeg meg inn på Fotballfrue sin blogg. Den er jo veldig koselig, ikke rart den er blant norges mest besøkte, og spesielt hyggelig i disse dager nå som hun venter en liten jente. Blir spennende å se om det blir baby-fashion innlegg der med tiden, kult for oss elsker babyklær.

Det som fanget interessen min i går var et innlegg om lavkarbo scones. Jeg fikk fryktelig lyst til å teste disse, ettersom  de er noe helt annet enn hjemmelaget lavkarbo knekkebrød. Ingredienser til knekkebrød har ligget i skapet mitt lenge, men jeg har bare ikke hatt motivasjon til å ta fatt. Jeg har heller sneket meg inn i skapet og spist opp valnøttene, og dermed sabotert mine egne forsøk om å gå ned et par kilo før sommervarmen setter inn og man blir tvunget til å trekke i bikini.

Originaloppskriften til sconesene ligger her: http://fotballfrue.no/2013/07/02/oppskrift-scones-til-frokost/

Det finnes egentlig ingen grunn til å lese mer på dette innlegget, ettersom resten er en kopi av hennes scones. Men jeg advarer om at du da går glipp av min vurdering av baksten.

Kortversjonen er:

 250 gram finmalte valnøtter, 250 gram finmalte mandler og 250 gram revet ost blandes med 160 gram romptemperert smør, 7 store egg, 2 ts bakepulver og 2 klyper salt.

Fyr løs kjøkkenmaskinen og stek deigen i muffinsformer på 250 grader midt i ovnen i ca 15 minutter.

Sconesene skal se omtrent slik ut når de er ferdige

Så var dette virkelig digg?

Hvis man filosoferer nærmere over ingrediensene, så skal det ikke mer til enn litt smeltet sjokolade, sukker og bytte ut norvegiaen med litt kremost naturell, så har du en smellfeit ostekake. Disse sconesene er ninja-bakverk, de sniker seg innpå deg og klistrer seg direkte til lårene dine før du skjønner hva som skjer.

Jeg tør ikke tenke på hvor mange kalorier hver scones inneholder. I ovnen boblet fettet fra nøtter, smør og ost i formen, slik at sconesene nærmest friterte seg selv.

Nå er jeg er en selverklært fett-elsker, så jeg innrømmer gladelig og helhjertet at disse var helt nydelige! De smakte ostete og nøttete på en gang, og de så så skjønne og uskyldige ut der de lå og boblet i muffinsformene sine.

Jeg tok med noen smakprøver på barseltreff i dag. Antageligvis mitt siste barseltreff, ettersom alle de andre mammadamene er tilbake i jobb, og de to siste av oss må til pers etter ferien vi og.

I kurven ligger lavkarboscones, loff og juice. Katastrofekombo for vektnedgang.

Men de slo an på kaffeslabberaset da? Vertinnen likte sconesene hun også - det var det hun sa i allefall, og hun spiste mer enn en, så jeg er overbevist om at hun snakket sant.

Jeg anbefaler sconesene på det varmeste til lavkarboentusiaster, og andre som vil prøve noe helt nytt. Jeg skulle ønske jeg kunne love at man fikk gullhår, utmerket klessmak og umiddelbar blogg-suksess av å spise disse fotballfrue-bollene, men det kan jeg dessverre ikke - og jeg håper for all del ikke at man blir gravid av dem. Jeg kan derimot love at man blir mett, og får en morsom smaksopplevelse - og hvis man er like flink til å jogge som fotballfrue og barsel-vertinnen så tror jeg ikke man blir særlig tjukk heller.

Nå er ikke jeg kjent for å slite ut joggeskoene mine, så for min del får jeg gå tilbake til Wasa Husmann.... eller alternativt hjemmelagde knekkebrød, bare jeg får rotet meg til å bake noen :o)

Paprikasuppe med gulrot og mascarpone

Velkommen til et nytt blogg-innlegg om mat. Jeg trodde selv at dette var en interiørblogg, men nå begynner jeg å tvile på meg selv ettersom jeg ser at cirka 30% av innleggene dreier seg om mat. Uansett - i dagens innlegg testet jeg en paprikasuppe som jeg fant på nettet. Den originale oppskriften finner du her:

http://aktivtrening.com/kosthold/oppskrifter/oppskrift-paprikasuppe-med-fersk-spinat-og-mascarpone

Jeg har lenge hatt lyst til å prøvelage gulrotsuppe. Dessverre har det vist seg at uansett hvor mange beger gulrøtter jeg har kjøpt inn, så har de blitt liggende i kjøleskapet til de tørker inn.... eller verre..... Frem til nylig, da jeg fant en oppskrift med paprikasuppe med gultrot og mascarpone. Så fort jeg hører ordet mascarpone, så er jeg solgt, for alt som inneholder mascarpone ost smaker vanligvis nydelig. Mascarpone er dyrt, dekadent, og inneholder cirka 50% fett, hvem kan motstå fristelsen?

Dessuten skal denne suppen til alt overmål styrke immunforsvaret, og alle foreldre med barn i barnehagealder vet at dette kommer godt med - barnehagebarn gjør jo ikke annet enn å sleike på lekene til hverandre og ta med smitten hjem til mor og far. (Beklager, men mor er litt bitter pga sår hals rett før ferien).

Da jeg skred til verket fant jeg fort ut at jeg syntes oppskriften hadde noen åpenbare mangler, samt at  fremgangsmåten er litt tungvindt. Tenk, en suppe som ikke inneholder buljong i oppskriften. Sjokkerende. En gylden regel for oppskrifter med knust tomat er jo også at man da skal tilsette sukker. Det sto det heller ikke noe om her, men det gjorde jeg i min versjon av suppen.

Hvis du lager suppen slik foreslått så kommer du i mål, men denne arbeidsmetodikken genererer MYE oppvask. Derfor lagde jeg min egen vri på suppen, og den kommer her.

2ss olivenolje
300 g kyllingkjøtt i terninger
6 røde paprikaer
1 hakket rødløk
3 gulrøtter i grove stykker
4 fedd hvitløk
4 tomater i terninger
1,5 liter vann
2 terninger kyllingbuljong
4 håndfuller fersk spinat
4 ss mascarpone
Saft og skall fra to sitroner
Salt, pepper og litt sukker

Original fremgangsmåte er skrevet i rødt. Mine kommentarer i grønt.

Skjær kyllingbryst i terninger, kok dem i 5–10 minutter, og legg dem til side.

Nei... ikke gjør det. Finn heller frem en stor kjele, og kok kyllingbitene i vannet og buljongterningene fra oppskriften. Fisk ut kyllingbitene etter 5 minutter (de trenger ikke mer tid) og legg de til side. Spar på kokevannet i gryten slik at du kan helle de stekte grønnsakene i den samme gryten senere.

Fjern frø og kjerner fra paprikaene, og stek dem sammen med løk og hvitløk i cirka to minutter.

Her er jeg helt enig.

Tilsett tomater i terninger, gulrot og vann, og la suppen simre med kyllingstykkene til grønnsakene er myke.

Oppskriften ber deg skjære gulrøttene i grove stykker. Jeg kan ikke skjønne hvorfor. Det vil bare forlenge koketiden til de blir møre. Men each to their own.. Og ikke legg kyllingkjøttet tilbake i gryten riktig enda. Forøvrig brukte jeg hermetiske tomater istedet for ferske, og det fungerte bra.

Til slutt har du i spinaten og lar det hele koke i ett minutt.

Ehhh... så har me nå joksa litt då. Jeg droppet spinaten. Jeg tror at spinat ville gitt både helsegevinst og fin kontrastfarge i suppen, men jeg hadde mer lyst på:

BACON! Thats right, baby! I all hemmelighet kuttet jeg en opp en pakke bacon i små biter og sprøstekte den. Moahahahaha! Glem det hyggelige jeg skrev om spinaten istad, spinat passer for Skippern og ortorektikere, ikke livsnytere som meg selv. Baconet kjølte jeg ned i en liten skål til stekefettet kunne helles vekk. Se suppebildet over, den observante leser ville allerede ha sett baconet lure truende i bakgrunnen.

Ha i mascarponen, og blend suppen til den har en flott oransje farge. Smak til med sitronsaft og -skall, salt og pepper.

Blend suppen altså? Her var jeg usikker. Jeg var lite keen på å helle kokvarm suppe i en blender og sette på full guffe. Så for meg sprukket blenderkolbe og oransje kjøkken, og i verste fall at jeg ble blind etter jeg fikk glovarme glassbiter slynget i øynene.

Det er også her jeg stusser over at kyllingbitene skulle være i suppen når man blender. Skal kyllingbitene virkelig finmoses sammen med grønnsakene? Da blir det jo barnemat... Jeg trenger litt tyggemotstand i maten min.

Jeg dro heller gryten av varmen og brukte en stavmikser til å jevne den. Gikk veldig fint, og gir mye mindre oppvask. Kyllingbitene fikk vente sammen med bacon, sitroner og mascarpone.

Jeg tilsatte mascarpone, sitron og krydder som anvist, og til slutt kyllingbitene slik at de fikk bli gjennomvarme.

Bord dekket til to. Ett barn var hos mormor, det andre sov, og dermed fikk vi nyte maten i fred og ro.

Nydelig, i utgangspunktet sunn suppe, strødd med usunn bacon og rampete hvitløksbaguette.

Så til analysen. Vet dere, dette var skikkelig godt!

Nettsiden jeg hentet oppskriften fra heter jo aktivtrening. Jeg vil tro at det er aktive treningsfolk (blir det smør på flesk å kalle dem det?) som står bak. Jeg føler meg litt skyldig som "griset til" en i utgangspunktet veldig sunn oppskrift ved å tilsette bacon. Men selv grunnoppskriften er faktisk helt nydelig. Det smaker så rent, så sunt og så naturlig (før baconet treffer overflaten), og spesielt sitronen var en opptur.

Jeg vil tro at denne suppen er en helt super måte å lure barn til å spise grønnsaker. Mannen min elsket suppen, og oppskriften gikk i "Boken" .. (oppskriftsboken min). Dette er den høyeste ære en oppskrift kan oppnå i vårt hus.

Hvis jeg skal pirke på noe, så tror jeg at suppen kan stå i fare for å bli litt smakløs uten buljong. I tillegg er jo kyllingbitene kokt, og suppen mister derfor litt aroma som kommer fra stekt kjøtt. Neste gang jeg lager den tror jeg at jeg vil forsøke å bruke purre istedet for rødløk, ettersom rødløken er så mild. Jeg tror også at jeg vil forsøke å legge biter av ferdiggrillet kylling i suppen istedet for å koke kyllingfilet. 300 gram kylling tilsvarer cirka to fileter, og oppskriften ga såpass mye suppe at det ble litt langt mellom kjøttbitene.

Baconet kan jeg strengt tatt ikke anbefale, det er verken bra for planeten, livvidden eller blodårene å konsumere for mye rødt kjøtt. Men jeg sier ikke at det smakte vondt... ;o)

God suppekoking!