Antibac - antiklimaks

Én av flere faktorer som avholder dette fra å bli Norges mest elskede og leste blogg - foruten mangel på inspirerende innhold - er de sporadiske oppdateringene mine. Men jeg føler jeg har to gode unnskyldninger for min inaktivitet i november.

1. Det finnes svært få lesere å skuffe ... og 

2. Det er november

November. Jeg har ikke inntrykk av at november er en populær måned. Lyset er skrudd av. Ikke er det vinter og vakker snø. Ikke er det jul. Influensa og omgangssyke florerer. Min holdning til november er den samme som jeg prøvde å anta i mitt andre svangerskap: hvis jeg ignorer den og later som ingenting, så går den over før jeg merker noe. En måned så kjedelig at menn blir tvunget til å anlegge bart for å underholde seg selv.

Et bilde sier som kjent mer enn tusen ord. Publiserer derfor et bilde av min nye november-bestevenn. 

1 hel liter nydelig Antibac. Flasken er så stor at den ikke får hylleplass på apoteket, den er gjemt bak disken. 

Vi har hatt sykdom-stafett i huset. Voksne og barn avløser hverandre i sykdom. Det betyr sykefravær fra jobben, og lange dager inne med stakkars, syke små barn. Dagene forsvinner i febermålinger, flytende ibux, besøk på legevakten, og smårollinger med hostekuler i sengen til mor og far.

Inspirasjonen bak den store antibacen er at far i huset en dag befalte med mørk og myndig røst at NÅ var det nok - hendene til hans barn vaskes med sprit hver dag etter barnehagen. 

Jeg vil jo være en god kone og mor, så jeg kjøpte en flaske som viser at jeg mente alvor. Og siden det nærmer det seg jul, så jeg hadde et bittelite håp om at mannen min skulle bli så imponert da han så flasken, at han løp rett ut og kjøpe en Marc Jacobs veske i julegave til meg. Sjansen er liten, for vi har lovet hverandre å være edruelige med julegavene i år + de neste 24 årene. 

Interiørelskeren i meg trengte en elegant såpedispenser til spriten - hvis skjønnhet kunne bidra til å balansere inntrykket som de gusjegrønne baderomsflisene anno 1993 gir. (Oppussing av badet står på to-do listen min i huset. Det er det første jeg skal prioritere når vi har betalt ned hytta i år 2039).

Jeg fant faktisk en kjempefin dispenser det til og med sto "Disinfection" på. Jeg var sikker på suksess. Full uttellig på seriøs-hustru-og-mor-o-meteret. Designervesken var så godt som i boks. 

Jeg kom hjem, og fant fort ut at pumpen på dispenseren var ødelagt. Ingenting kom ut når jeg pumpet. Nedtur. Jeg merket at jeg ble litt skuffet over Bloomingville som vanligvis fører så fine, velfungerende dekorelementer. 

Så kom mannen min hjem. Han ble faktisk akkurat så imponert som jeg hadde håpet! Umiddelbart plukket han av den lille hvite proppen på tuten til dispenseren, og voilá, der fungerte pumpen. Total ydmykelse for meg. Ingeniører kan være så kvalme når de for en gangs skyld har rett i noe. 

Bloomingville ble også "renvasket" om jeg får lov å bruke uttrykket. 

Jess, dette er det mest spennende som har skjedd i november. Jeg har anskaffet en flaske Antibac. 

I et filosofisk lys ser jeg at Antibac flasken er et av tegnene på at jeg blir eldre. Sist jeg kjøpte en liter sprit var det for å blande den med tropisk nektar, og rope på elgen noen timer senere. Jeg tør ikke påstå at jeg hadde noen helseforebyggende hensikter den gang. 

Ha en lynrask november!