Drømmen om marmor

Jeg elsker marmor. Marmor er veldig Chanel. Min kjærlighet til marmor-lignende materialer våknet i tidlig barndom. Mamma og pappa hadde nemlig en laminat benkeplate på kjøkkenet i "faux-marmor", som jeg syntes var veldig classy. Selve symbolet på god smak og interiørmessig eleganse.

Jeg må riktignok innrømme at jeg er mer klar for ekte marmor en marmorlaminat for øyeblikket.

Jeg har forelsket meg i marmor metrofliser, og har superlyst til å bruke de i sprutsonen på hyttekjøkkenet, sånn som på dette bildet. Kjempefint, ikke sant?

Marmor benkeplate er også veldig fint, men ulempen er at steinen er så porøs at den trekker til seg væske. Sitron eller rødvinsflekker kan misfarge platen, og det er nærmest umulig å fjerne flekkene.

Bortsett fra det er marmor perfekt på alle måter.... kanskje med unntak av prisen. Skal man kjøpe Carrara marmor i Norge oppdager man fort at det kan bli forferdelig dyrt. Dessuten er utvalget i Norge dårlig. Såpass dårlig at jeg blir irritert når jeg hører fliseleverandører skryte av det store utvalget sitt på radioen, for en marmorelsker som meg er det er som å bli dolket i øret. Hva hjelper det vel at utvalget er stort, når ALT de har er harry?

Jeg har kun funnet 1 leverandør av metrofliser i marmor i Norge, og de tar 1000 kr for 30x30 cm. Det vil si at prisen for marmor i sprutsonen på hytte kjøkkenet vil koste nærmere 40 000 kroner. Siden jeg ikke toppet listen over Norges rikeste i år heller, blir jeg nødt til å tenke kreativt.

Frustrerende nok finner jeg perfekte varianter av marmor-mosaikk til eventyrpriser i amerikanske nettbutikker, men de sender ikke til Norge! Det er så irriterende, jeg føler meg som et barn med ukelønna i lomma som klorer på døren til en stengt godtebutikk.

De fører selvfølgelig metroflisene jeg ønsker meg mest av alt:

 

 

I tillegg har de bikube eller hexagon mønsteret som har blitt veldig populært. Jeg er ikke på jakt etter dette mønsteret, det forvirrer øynene mine, og mangelen på rette vinkler gjør meg urolig. 

 



 

 

Fiskeben-mønsteret, eller "Herring bone" er mye mer min stil. Fantastisk kult på et lite toalett.

 



 

En annen superkul variant er små ruteformede marmorfliser med svarte kvadrater i mellom. Tres chic.

Jeg vanligvis veldig godt fornøyd med å være Nordmann fremfor Amerikaner, men marmormessig har de det faktisk mye bedre enn oss.

Etter talløse timers søking på nettet over hele kloden har jeg funnet en tyrkisk leverandør av vanlige marmorfliser. De fører dessverre ikke variantene ovenfor. Jeg har sendt forespørsel om leveranse til Norge, og det blir spennende å se om fraktprisen gjør at besparelsen forsvinner.

I mens får jeg søke videre. Jeg er ikke klar til å gi slipp på marmordrømmen enda.

Ha en elegant søndag!