tirsdag 1. oktober 2013

Eldre for hver dag ...

Wow. Er det oktober?  Tiden går så fort! September forsvant i et virvar av rennende barne-neser, febervarme barnekropper, jeksler som brøt frem, telefonoppringninger fra barnehagen om å hente barnet mitt, og forsøk på å stable karrieren min på beina mellom slagene... og selvsagt omfattende tv-titting om kvelden før jeg sovnet kl 1900. Kort sagt, et jet-set liv de fleste vil misunne meg.

De sier at dagene går fortere jo eldre du blir, og da har jeg grunn til bekymring. Jeg merker alderen tynge på flere felt om dagen, og tenker generelt mye på alderdommen. Jeg er på feil side av 34 og et halvt år, fyller 35, og har en tradisjon for å få panikk på 5-tall istedet for på runde tall.

Jeg følte derfor for å blogge min personlige liste over hvordan du vet at du har blitt "eldre". Eller i ferd med å bli gammel. Kall det hva du vil. Dette er i allefall hvordan jeg merker at kirkegården rykker nærmere.

1. KOMFORT

Alderen fører med seg en overdreven fokus på komfort. Jeg pleide å fnyse av "gamle drager" på flyet som hadde så liten eventyrlyst at de tok med seg egen nakkepute. Nå til dags er nakkeputen min det første jeg pakker.

Jeg bruker innleggsåler i skoene. Før mente jeg at såler var for folk med ortopediske skavanker. Dessuten har komfortnivået på sko plutselig aktuelt når jeg prøver et par jeg liker. I gamledager gikk jeg heller med blødende labber enn teite sko.

Jeg er aldri på byen. Jeg orker ikke være oppe så sent, jeg vil heller sitte i en varm og god stue og strikke.


2. MOTE

Jeg sliter med å følge moten! Det er ufattelig flaut. Jeg skjønner liksom ikke all mote om dagen. Noen ganger synes jeg antrekkene ser så teite ut at jeg lurer på om jeg leser bladet opp ned. Jeg er klar over at det er MEG det er noe galt med.



Alderen åpner også øynene for tidligere usynlige områder i undertøysavdelingen. Plutselig innser man med et sjokk at man sjekker ut hyllen merket "Hold-in" istedet for  "G-string".

3. SPRÅK

Jeg skjønner ikke alle forkortelsenen som "ungdommen" bruker. Swag, lizzom? Jeg vet ikke når jeg falt av lingo-lasset, men ligger definitivt i grøften og kaver.

... og ærlig talt. Dukket ordet "fordøyelse" noensinne opp i anstendige samtaler i 20-årene? NEI. Fordi det ikke var noe tema. Nå synes jeg det til stadighet snakkes om "løst og fast", og det er skremmende.  Hva blir det neste? Slosskamp om sviskejuicen?

4. FYSISKE FORANDRINGER

Grå hår. Jeg klarer ikke tulle med det en gang, det er bare grusomt.

Jeg tror jeg stopper der, jeg, før noen født samme år som meg eller tidligere blir deprimerte. Jeg vil heller balansere dette innlegget ved å skrive om de mange fordelene ved å "modnes".

1. JOBB

Man er ferdig med de verste slavejobbene med mildt sagt ubekvem arbeidstid. Jeg nevner servitør, bartender, og andre krevende jobber som holder deg oppe til ukristelige tidspunkter. Eller jobber hvor man alltid er yngst eller ekstrahjelp, og derfor offer for "sheriffen" på jobben som liker å herse med de som har lavest status på arbeisplassen.

2. LIVSFASE

Jeg er overlykkelig over å være ferdig med føde-fasen. Jeg har fått de barna jeg vil ha. Jeg skal aldri mer slepe det ene benet etter meg pga bekkenløsning, langt mindre ligge skrikende på en fødestue mens jeg håper på å forlate sykehuset i noe annet enn en likpose.

I tillegg rykker jeg for hver dag frem mot en tilværelse uten bleieskifting.

3. KOMFORT

Jeg har egen bil, og råd til bensin. Ikke mer bensinfylling for 30 kroner i lånt bil for å komme meg til forelesning i -25 grader. Og absolutt ikke mer venting på bussen.

Bo i eget hus. Og ikke minst parkere hvor jeg vil på min egen gårdsplass uten å få bot.

Og til slutt. Det er veldig, veldig fint å ha møtt mannen i sitt liv og fått sin egen familie istedet for å vente på at det skal skje en dag i fremtiden. Alt i alt er det faktisk mye bedre å være 35 enn 20. Jeg ville aldri gått tilbake i tid - selv om det er litt skremmende, og noen gang litt kjipt å innse at man blir eldre.


3 kommentarer:

  1. Hahaha:) Artig! Sjølv om eg er kun 32 kjenner eg igjen noko (men heldigvis ikkja alt, phhuuu - og litt angs sidan eg trudde at enkelte ting ikkje dukka opp før i 40-åra). Heldigvis nikker eg gjennkjennande til alle de positive sidene, og leggjer til (sidan eg har litt eldre barn enn deg) *moglegheit til å innimellom gjøre akkurat det EG vil, og både ha råd og tid til det*

    Ha ein flott dag :)

    SvarSlett
  2. Man trenger ikke være nærmere 40 enn 30 for å kjenne seg igjen her.. :P (Var den litt slem kanskje? :P )

    SvarSlett
  3. Det kommer jo an på mental-alderen også, damer, og jeg har tross alt en sterk indre bestemor. Forøvrig gleder jeg meg vanvittig til å gjøre ting som jeg selv har lyst til - kan nesten ikke huske sist gang DET skjedde ;o) Det er så herlig å lese at det finnes lys i tunnellen av skitne bleier, pepperkakefjellet!

    SvarSlett