Det beste interiørbladet

Mitt favoritt interiørblad er uten tvil Maison. De har virkelig funnet sin egen profil som skiler seg ut, og det jeg liker spesielt godt er elegansen i reportasjene deres.

Jeg abonnerer på (for) mange interiørblader - for øyeblikket Maison, Vakre Hjem, Boligdrøm, Bolig Pluss (i prioritert rekkefølge). Rom123 er et avsluttet kapittel, og vil erstattes med KK interiør, for det kjøper jeg alltid i løssalg uansett.  

Når Maison kommer i postkassen er det fest i sjelen - noen ganger kaster jeg meg over det umiddelbart, andre ganger ruger jeg på det til jeg finner det perfekte, uforstyrrede øyeblikket å lese det, gjerne med en kopp te når kveldsroen har senket seg i huset. 

Jeg må si noen ord om Mars utgaven som akkurat har nådd butikkhyllene, helt frivillig uten at noen har betalt meg for det. Dette er virkelig en utgave etter mitt hjerte, det er så mye fint! Man kan virkelig se at marmor står sterkt i trendbildet nå, det gikk igjen i flere reportasjer. Noen bruker det på kjøkkenet i sprutsonen og som benkeplate, andre på badet. 

Bladet inneholder en reportasje kalt "Badene vi ønsker oss". Det ene badet ligner veldig på det beryktede hyttebadet som jeg har lagt så mye arbeid i - både med planlegging og innkjøp. Det var så utrolig gøy å se i virkeligheten. Det var brukt hvit Carrara marmor, og i fliser med samme størrelser jeg har valgt. Flisene var lagt "speilvendt" av det jeg har planlagt, men uttrykket blir nok relativt likt.

Siden sist har jeg forøvrig funnet ut at jeg har valgt 2 polerte og 1 i upolert type marmor, men nå er det for sent å snu. Da bommerten gikk opp for meg i butikken ble jeg glovarm, og svetten brøt frem over hele kroppen. Men som alltid fikk jeg fantastisk god service på flisekompaniet - vi sammenlignet flistypene jeg har bestilt derfra, og de passet fint sammen, selv om den ene typen er upolert. Tror jeg. Time will show. 

Fortsatt god tirsdag! 

19 fine lamper

Hei, og god fastelavens-søndag!

I dag skal det ikke handle om nybakte boller. Istedet skal det handle om noe mye morsommere, nemlig lamper.

Vi er nå kommet så langt i hytteprosjektet at vi planlegger "det elektriske". Hittil har egentlig alt i prosjektet vært gøy og lærerikt. Fordeling av kurser og el-stikk har sikkert sin sjarme, men jeg sliter litt med å oppdrive et glødende engasjementet for hvor mange el-kurser vi skal ha på kjøkkenet, eller hvordan varmekablene skal kobles.

Noe som vekket meg av sløvheten da vi gjennomgikk el-tegningene var antall "kryss i taket". Et kryss representerer et lampepunkt. Jeg talte 19 kryss totalt. Ergo trenger vi 19 taklamper. Det er mange lamper, når de skal kjøpes i løpet av kort tid.

Sammen med el-tegningene lå et tilbud fra elektriker, hvor de kunne levere ferdig monterte plafonder i taket for cirka kr 650 per lampe. Et raskt regnestykke viser at dette vil koste oss rundt 12 000 kroner. Til gjengjeld vil hvert rom i hytten prydes med en lampe av denne typen:

(Kilde: IKEA - dette er kun et illustrasjonsbilde av en plafond)

Jeg har tre kommentarer til dette tilbudet: NEI, NEI og atter NEI. Jeg klarer nesten ikke rope høyt nok i protest mot plafonder. Et tak fylt med plafonder ser i mine øyne ut som en infeksjon, rett og slett et hus rammet av tak-kviser. Plafonder gir meg ingenting. De bare henger der og gløder, mest av tristhet og mangel på personlighet. Det er ikke så mye som en krystall i sikte, og det blir helt feil for en maksimalist som meg.

Jeg vil faktisk heller vil sitte i mørket enn å frivillig henge opp en plafond!!.... (ok, det var kanskje å ta litt hardt i. Jeg innrømmer å ha 2 plafonder i huset mitt per dags dato, som vi arvet da vi flyttet inn. Dessuten skal vi skal uansett pusse opp badet der den ene synderen henger, det blir vi blir jo nødt til med en så kjedelig taklampe). Forøvrig var plafondene de eneste lampene den forrige huseieren ikke skrudde ned og tok med seg da hun flyttet. Det sier sitt.

I en fri verden fylt av vakre lamper, ser jeg ingen grunn til å sløse bort penger på plafonder. Hvis vi skrur opp lampene selv, med et budsjett på kr 650 per lampe, finnes det så fantastisk mye fint å velge i!

Jeg har allerede startet innkjøpene, og under følger noen av mine favoritter.

Dette er kanskje ikke en lampe for hvermannsen, men min indre bestemor satte nesten kamferdropset i halsen av fryd da hun så denne. Den ligger nå på loftet mitt og venter på det rette taket. 

(Kilde: Ellos)

Sist uke gjorde jeg et raid på Living, og fikk med meg hele 5 lamper fra In-House collection.

2 av lampene er modellen "Napoli". Det nederste bildet gir det beste inntrykket av lampen, men fargen jeg valgte er "antikk sølv"

Jeg fikk med meg 2 Leros vegglamper til soverommet. Strengt tatt er det ikke vegglamper det som haster mest, men samtidig er alle vakre lamper er velkomne i mitt hjem

(Kilde: Living.no)


Mange av lampene fra Hübsch er helt fantastiske, og jeg har lyst på flere lamper herfra. Ulempen er at disse ligger litt høyere i pris enn budsjettet, så her jeg må prioritere.

Denne er førsteprioritet. Den er litt 1920´s.. 

Her er en annen litt mindre variant av samme lampe.

Jeg liker også denne runde lampen, og tror den kan være fin på ett av soverommene.

Denne lille luringen er sjarmerende, den minner litt om en kongle

Helt til slutt vil jeg nevne de aller flotteste lampene, nemlig lysekronene fra Krebs. Bare en av disse lampene sprenger 80% av lampebudsjettet, men det er gratis å stå på ønskelisten.

 (Kilde: krebs.se)

Sammenlignet med disse blir vel plafonder litt kjedelige?

Lampejakten er fantastisk morsom. Det er en utfordring å finne 19 lamper som jeg synes er fine, som passer sammen, samtidig som de ikke er for like, og dessuten skal passe til rommet de henger i, og helst innenfor budjsett. Jeg håper jeg liker det jeg ser i taket den dagen hytta er ferdig. 

Et dukkehjem

I kveld skriver jeg et lite innlegg til ære for mine venner som tidligere i dag likte Instagrambildet av lille Amélie sitt nye hjem.

Det skrives mye i media om foreldre som hjelper sine barn inn på boligmarkedet, og med denne tanken i bakhodet ville vi ikke være for sent ute på vegne av barna våre. Amélie blir 19 måneder i morgen, og det er på høy tid at hun fikk sitt eget sted. Overtagelsen skjedde først i går kveld, for slik er det ofte med eiendomskjøp - det er sjelden man får flytte rett inn.

Eiendommen er et elegant møblert townhouse i 3.etasjer. Huset fremstår som nytt. Fordi det er det.

.. med garasje. Garasje er et must. Dette vet Amélies foreldre, for de har bare en carport, stakkars mennesker.

Badet i underetasjen har frittstående badekar, og toalett i en frisk og leken grønnfarge. Kjellerstuen er vågalt innredet med lilla salong, samt tilhørende salongbord og potteplante. 

Luftig og åpen kjøkkenløsning i andre etasje. Hvitevarer følger boligen, deriblant oransje stekeovn. og kjøkkenøy. Merk at kjøkkenet ikke har overskap. Her har tydeligvis interiørdesigneren vært, for overskap er fy-fy på ethvert moderne kjøkken i disse dager. 

Budoiret er preget av en romslig himmelseng med lilla satenglaken og tilhørende pute. Her finnes alt en kvinne trenger, både sminkebord og lysekrone. 

Boligen er smakfullt innredet. På bildet over kan den udødelige Arne Jacobsen klassikeren "Egget" fra 196x skimtes.  

Og sist men ikke minst - en drømmebolig er ingenting uten solrik uteplass. Deck-chair i tre og lilla parasoll med prikker. Det er nesten så mor blir misunnelig. 

Jepp, det var Amélie sitt nye dukkehjem. Det gjør litt vondt når jeg ser henne leke hardt med møblene - men som sagt, hun er kun 19 måneder. Huset virker heldigvis som det er av god kvalitet, så jeg tror ikke investeringen var så dum ;o) 

Hytta er tett!

.. og godt er det, sånn som snøen laver ned!

Vi fikk melding om at hytta var tett, men jeg trodde nesten ikke på det. Det har jo gått så utrolig fort siden sist! Så fikk vi et koselig bilde fra Sørlandet inn i mailboksen.

 

'

 

Slik så vidunderet vårt ut for to dager siden, den 13.februar. Jeg har så lyst til å reise ned og se, for nå er det jo faktisk et hus man kan gå inn i! Det er mye mindre snø i Arendal, og yr.no viser at det er 4+ og regn der nå. Jeg tror vi må reise sørover og kikke så fort som mulig, det blir altfor lenge å vente til påske ;)

Marmor-angst

Jeg ikke utviklet fobi for marmor, selv om dette lett kan skje når regningen for flisene en vakker dag lander i postkassen. Jeg har bare fått en lett angst, nå som det er for sent å snu.

Gulvflisene, og halvparten av veggflisene er bestilt fra en leverandør. Metroflisene er spesial-bestilt fra en annen. Jeg sitter klar med to ulike leverandører på pyntelisten, noe som vil si at jeg vil få minst tre ulike marmortyper på badet.

Jeg er litt redd for at hovedbadet vil se ut som et patchwork-teppe fra 90-tallet. Marmor er jo et naturmateriale, og tre ulike leverandører tilsier sannsynligheten er lav for at steinene har samme uttrykk. Tenk hvis marmortypene kræsjer, og jeg blir tvunget til å gremme meg over 7 kvadratmeter med grusomhet hver dag jeg bruker hytta? Det kommer til å bli som mitt eget private torturkammer! Jeg kommer ikke til å ha et hårstrå igjen på hodet hvis jeg skal rive meg i håret over å ha kastet bort altfor mye penger på dårlig smak.

Jeg krysser fingrene for at det går bra. Jeg tror jeg vet litt om hva slags typer marmor vi får. Metroflisene vil for eksempel kuttes ut av marmorblokker av denne typen - jeg synes den er veldig fin. (www.absolonia.com)

Gulv- og veggflisene er fra Flisekompaniet, og her er et bilde fra utstillingen deres.

Jeg synes denne ser litt gråere ut. I motsetning til bildet over er denne ferdig polert, og jeg tror det gjør at de grå årene trer tydeligere frem.

Under følger et bilde av kantlisten jeg har lyst på, tatt fra nettsiden til Firedearth.com

Jeg synes denne ser veldig hvit ut - men man vet aldri hva man får.

 

Alle disse tre eksemplene er fine i mine øyne, og jeg tror de vil fungere sammen. Typen marmor jeg frykter, er den med like tjukke årer som bicepsen til en boler. Dette er jeg ingen fan av - jo hvitere marmor jo finere.

 

Hadde jeg visst hvor mye arbeid dette skulle bli, hva det ville koste, og alle usikkerhetsmomentene så tror jeg kanskje at jeg hadde droppet mitt absolutte krav om marmor. Jeg kjenner at jeg angrer litt....  

 

Men, men, gjort er gjort, spist er spist, og når alt kommer til alt, så er dette i høyeste grad et i-landsproblem. Så lenge hytta har WC burde jeg si meg storfornøyd. Men det skal jammen meg bli spennende å se om badet ser ut som noe Picasso har malt ;o)

 

Ha en strålende Valentines-feiring! 

Fremgang

Publiserer noen litt uklare bilder om hvor langt hytta har kommet denne uken

Ser dere den lille trefargede knerten midt i bildet?

Sett nedenfra. Det er fortsatt et luftig bygg - tak og vegger mangler fortsatt, men bygget begynner å få struktur.

Nedenfra i "profil". Nabohytten til høyre ble påbegynt 3 uker før vår, og har vinduer. Nå er det ikke lenge til vår hytte også er tett :D

Det er mye som skjer om dagen. Selvfølgelig er det litt synd at vi bor så langt unna, for jeg skulle gjerne vært og kikket på fremgangen oftere.

Vi har ikke planlagt neste tur ned til Sørlandet, men det blir senest til påske. Gleder meg veldig til det!

Kloke ord, fine servanter, og det prisoptimale kjøpet.

"The bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten"

Et fascinerende sitat, ikke sant? Unektelig sant. Det ER irriterende når man har latt seg forføre til å kjøpe noe fint og billig, ofte produsert i Bangladesh, som ble ødelagt ved første gangs bruk. 

T-skjorten som kom ut av vaskemaskinen to størrelser mindre med vridde sømmer. Genseren som ble full av nupper etter første gangs bruk. Spylevesken som fryser på bilvinduene i 100 km/t... og ikke minst is-skrapen som knekker når man trenger den mest. Selv om det er morsomt å gjøre et kupp, er det en velkjent sak at man ikke finner den råeste kvaliteten i butikker som slutter på *xxxtema* *xxxxpris* eller *xille*

En dårlig is-skrape er ikke verdens undergang, men i frykt for å oppleve "badet som lekker og flommer over" har vi valgt å bruke et håndtverksfirma på badet vårt som har et fantastisk godt rykte. De var så dyre at jeg nesten håpet at vi skulle finne noe å utsette på dem men, nei - superlativene haglet om vi henvendte oss til deres venn eller fiende.  

Dessverre er det jo slik at man må prioritere her i livet. Hadde jeg kunnet velge fritt, ville jeg valgt topp kvalitet på alle materialvalg. I realiteten har vi nå investert mye penger på marmor og dyktige fagfolk, og dermed bør jeg vurdere å stramme inn litt andre steder. 

Jeg har fra første stund visst hvilken servant jeg ville ha på vårt lille WC. Jeg vil ha en søyle-servant. Bloggeren bak Elisabeths Borg har tatt inn en utrolig fin søyle-servant fra USA til en rimelig pris. Vi skulle gjerne ha gjort dette, men det er ikke sikkert den passer med vanntrykket i vårt område, og utbyggeren vår vil helst ikke garantere for bad med utenlandske servanter. Jeg fant derfor et kjempefint alternativ fra Duravit, som selges i Norge. De har en serie kalt 1930, som er utrolig flott. Er ikke dette en fin servant? 

Selv om min snille mann har godkjent kjøpet, så er jo kr 8000 ganske mye for en håndvask på et toalett. Jeg har kjent litt på følelsen av at jeg burde prioritere husholdningspengene klokere. 

Så dumpet Megaflis sin kampanjekatalog ned i postkassen, og Voliá: 

Sjekk ut vesle Crius! 

Jeg er ambivalent. Av natur er jeg en skikkelig tilbudsrev. Jeg elsker å gjøre gode kjøp. Ikke nødvendigvis det billigste kjøpet - men det prisoptimale kjøpet. Søsteren min er mye sterkere angrepet av trangen til å oppnå det prisomptimale enn meg. Det er hun som har lært meg uttrykket, som innebærer høyest mulig verdi til best mulig pris. Hun har gjort det til en kunstform, ja nærmest en besettelse å balansere pris og kvalitet, helt ned på matvare-nivå.  

Når det gjelder disse servantene så liker jeg de elegante linjene til Duravits 1930 bedre enn Crius. Crius er på alle måter fin, den er et flott baderomsmøbel som gir det uttrykket jeg ønsker meg. Skal jeg si noe negativt, må det være at sprut-kanten bak nesten blir litt for nostalgisk, den prøver litt for hardt. 

Prisforskjellen er imidlertid så stor at tilbudsreven i meg nesten besvimte da jeg leste kampanjeavisen. Crius er på kampanje til 999 kroner, dvs nesten 7000 kroner billigere en 1930! Og kvaliteten på to servanter kan vel ikke være så stor? Crius selges dessuten av en landsdekkende kjede, mens 1930 selges over nettet fra en webside med et navn som slutter på ***kupp**.. Det høres vel ikke helt bra ut? Det er mye vanskeligere å troppe opp personlig på en webside og lage scene hvis man blir lurt ... 

Jeg tror kanskje at tilbudsreven i meg vinner denne gangen, den jamrer seg, klorer på sjelen min, og tigger meg om å velge Crius. Jeg må handle fort, før kampanjen går ut, ellers risikerer jeg å tape 200 kroner ;o) Det tillater ikke reven. 

Hva synes dere? Crius eller 1930? 

Hva mener du, søster Julie?