Da er vi på plass på sørlandet, og kan fra i dag av se frem til 3 uker på hytte ved sjøen, og værmeldinger viser gule soler så langt øyet rekker. Det har vært så dårlige sommere de siste tre årene at sommerklærne mine har blitt liggende nedpakket på loftet. I fjor var jeg sprekkeferdig høygravid på denne tiden, så bikinien støvet ned i skuffen - jeg hadde for mye respekt for omgivelsene mine for å utsette dem for synet.
Da jeg kikket i klesskapet mitt for å pakke til ferien i år fant jeg ingenting av interresse. Alt var kjedelig. Uinspirerende. Traust. Det samme som jeg alltid har gått med. Ingenting "talte" til meg, eller sa "sommer 2013".
Jeg fant ingen inspirasjon til å pakke før jeg hadde tatt meg en liten sving innom butikken og plukket med meg noen nye sommerplagg. Jeg var veldig fornøyd da jeg kom hjem, for ikke bare hadde jeg funnet mye nytt og innovativt, noen plagg var i tillegg på salg! Hurraaa, jeg elsker å gjøre kupp.
Denne sommeren har jeg egentlig lett etter en capribukse i jeansstoff, men det er veldig lite capri å få kjøpt i butikkene. Det er vel ikke moderne lenger. Skal jeg dømme etter utvalget i klesbutikkene, så er det korte, fillete jeansshorts og miniskjørt som gjelder denne sommeren. Jeg har *angst* for begge disse plaggene. Grunnen er at jeg kun fikk tilskuerplass da supermodell-bena ble delt ut.
Jeg sto i køen for stabile og funksjonelle bein, og estetikk var lavt prioritert. VAN-VITTIG irriterende ettersom faren min har lange, tynne ben - jeg VET at det finnes oppskrift på lange, slanke ben i DNA materialet mitt, men nei, naturen gikk for styrke og stabilitet.
Behovet for nye sommerklær var så enormt, og den eneste måten å overvinne frykt på er å konfrontere den. Så jeg kjøpte BÅDE mini-skjørt og jeansshorts. Jeg sa til meg selv at de eneste som kom til å se meg i disse plaggene på hytta var mannen min og søstrene mine. Mannen min vet allerede hva han takket ja til ved alteret, og søstrene mine er støpt over den samme genetiske lesten som meg - så på hytta kan jeg føle meg trygg i shorts.
Den andre frykten jeg facet var redslen for chinosbukser. Jeg synes chinosbukser er fint. Spesielt på damer med smale hofter. Damer med min type hofter har en tendens til å fylle ut chinosbuksene slik at bakenden minner som den berømmelige låvedøra. Jeg fant et par lilla chinos som faktisk var fine på - rompa ble mer som en liten garasjeport enn en dobbel låvedør. Dessuten kunne jeg rulle opp bena til en capri. Fargen at jeg oppfyller målet mitt om å bruke mer - ja, nettopp, farger.
Tredje frykt, eller la meg heller si skepsis, er fargen gul. Jeg synes gult er kjempefint, men det er vanskelig å kle. På en annen side er jo fargen veldig sommerlig, og så er den ikke svart, hvit eller beige, som 90% av klesskapet mitt. Jeg slo til.
Fjerde og siste frykt er hvite bukser. I mine øyne kan feil type hvit bukse gjør at du risikerer:
a) at guttene ser trusa di
b) virke rompe-og-lår-forstørrende
c) virke litt tacky. Beklager å si det. Feil type hvit bukse kan være veldig harry. Riktig type kan være kjempefint. Det er en vanskelig balansegang.
d) å søle ketchup og sennep på den, og måtte gå rundt i byen med den uten å ha mulighet til å skifte - det har skjedd meg før. Veldig flaut. Ikke spis cheesburger mens du løper til bussen i hvit bukse.
d) å søle ketchup og sennep på den, og måtte gå rundt i byen med den uten å ha mulighet til å skifte - det har skjedd meg før. Veldig flaut. Ikke spis cheesburger mens du løper til bussen i hvit bukse.
Jeg fant en hvit bukse som jeg syntes var fin, og det er sjelden. Jeg skyr vanligvis hvite bukser som pesten. Jeg tok sjansen, og så vil blikkene jeg får på gaten vise om buksen er a+b+ c, evt d.
Jeg pakket ned min nye sommergarderobe, og skulle bare en tur på loftet for å hente en hvit sommerkjole. Hvit sommerkjole er alltid fint, selv om man risikerer punkt a og d ovenfor. Mannen min elsker det, og siden han har bursdag i juli måtte den med i bagasjen.
Hva tror dere jeg fant på loftet?....
Min gamle sommergarderobe - som jeg syntes var blitt vintage, og som ikke smakte av 2013 i det hele tatt...
Denim miniskjørt, jeansshorts - hvit av alle ting, en gul t-skjorte og et par chinosbukser. Jeg tror jeg begynner å bli senil.
Hva kan jeg si til mitt forsvar? ... Jeg er heldigvis fullstendig fryktløs når det gjelder å bruke opp pengene mine på klær jeg ikke trenger.
Nyt finværet, folkens!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar