Liker du utsikten? Det gjør jeg...

Hei!

Endelig et ledig øyeblikk til å blogge. Vi er hjemme i en inneklemt uke mellom to ferieturer, og jeg har flyttet godstolen inn på barnerommet ettersom lillemor på ett år har fått separasjonsangst ved leggetid. Det høres ut som en spøk, men det er det dessverre ikke. Hver kveld går med til å sitte ved sengen hennes mens hun sovner, ellers skriker hun i timesvis. Noe hun gjorde mesteparten av sørlandsferien.

Før vi vender nesen mot Mallorca og en uke med sengekant-sitting i middelhavet har jeg en nyhet å dele med leseren min. (Hei hei, mamma!)

Vi har kjøpt hytte på sørlandet! Eller rettere sagt har vi kjøpt et luftslott på en stivt priset og flått-befengt tomt på 680 m2 på Tromøya i Arendal. Nesten 180 graders utsikt til ren skjærgård, ytterst i Tromøysund. Tomten ligger fint i le for vær og vind, og har sol fra morgen til kveld. Og tusenvis av flått med borrelia-smitte, skremmer jeg meg selv med.

Utsikt mot øst. Jeg tror jeg kan skimte Holmenkollen i det fjerne.

Og litt lenger mot vest. Landområde over fjorden er Kilsund, for de som bryr seg om slikt. Jeg klør selvfølgelig etter å låne motorsagen til far når jeg ser hva furua gjør med utsikten. Jeg tror imidlertid den står på vår tomt, så den blir nok ikke gamle stakkaren.

Den vesteste utsikten. Frekk furu til høyre.

Slå sammen disse tre bildene til ett panorama, og du har utsikten fra stuen.

Det er mitt håp at denne bloggen nå skal bli en ekte bygge- eller interiørblogg. Kanskje jeg blir mer opptatt av å faktisk blogge om interiør, og mindre opptatt av å trashe økologiske sjokolader og hetse frikere. Men en vet aldri. Noen ganger mister jeg kontrollen over hva fingrene mine gjør med tastaturet.

Siden mannen min har vokst opp i Arendal med stripete genser, ørering, capsen bak frem, og rifla påmmfri med blandings til lunsj hver dag har han et godt sosialt nettverk som vet det meste som skjer i byen. Alle i byen er fetteren til noen, onkelen til en i kommunestyret eller svogeren til saksbehandleren i NAV. Man kan ikke slippe en fjert på torget uten at foreldrene dine vet det to timer senere.

Jungeltelegrafen er allikevel ikke uten fordeler. Vi har hatt forsiktige sosiale "følere" ute i flere år på hytter til salgs som nødvendigvis ikke ligger på finn.no. Det er slik man får tak i perlene. Dessverre er noen av tipsene vi har hørt om hittil av det makabre slaget, a la: "Gamle Mangor  i bukta begynner å nærme seg 90 år, og døtrene hans er peppermøer som er for sterkt plaget av leddgikt og benskjørhet til å vedlikeholde hytta, dessuten går hun ene på antidepressiva - kanskje dere skal satse på den? ... men nei. Jeg ønsker faktisk både gamle Mangor og døtrene hans et fortsatt langt og lykkelig hytteliv. Ja, jeg vil faktisk gå så langt som å si et lykkelig liv generelt.

For en stund siden hørte vi at det skulle bygges et helt nytt hyttefelt ytterst på Tromøya, i nærheten av der min manns familie har sitt sommersted. Noen i familien kjente grunneieren, og etter noen telefonsamtaler og noen dollar i de riktige lommene (ok - det var en spøk) fikk vi faktisk lov til kjøpe tomt før feltet legges ut på finn.no. Dette skjer i august 2013 dersom noen er på utkikk etter hyttetomt på i Arendal.

Nå er det jo slik at det fines fordeler og ulemper med alt. Vi vil få en splitter ny, vinterisolert hytte med innlagt vann og kloakk, utsikt, kveldssol, mulighet for å kjøre til døren, og båtplass - og det til en overkommelig pris. Men vi må bygge i funkis-stil. Funkis har mange tilhengere, men jeg har ingen utpreget funkis fetish.

Jeg vil helst ha tradisjonell sørlandsstil, et hvitt skipperhus med sprosser på vinduene og klatreroser på veggen. Jeg skal sitte på en trone av skinnfeller inni hytta og nyte utsikten i total stillhet og drikke pukka-te, for i mine fantasier finnes ikke barn som maser eller bæsjebleier.

Hvis jeg måtte velge den funkis-retningen jeg liker best, så ville det blitt retningen med runde former / buer. Den er veldig, veldig fin. Som et eksempel på hva jeg mener legger jeg med et bilde av sørlandets eneste funkis hotell - Strand Hotell Fevik. Et vanvittig vakkert sted som jeg elsker - vi feiret bryllupet vårt på dette hotellet, og hjertet mitt bobler over av gode minner når jeg ser på bildet. Funkis og service på sitt beste.

Nest etter buer liker jeg de hvite, firkantede funkisbyggene med mange vinduer og takterasser. De ser ikke helt feil ut. Smoooooth, men litt lite hjemmekoselig.

I beit for faguttrykk og fullstendig mangel på tid og motivasjon på å lese meg opp på emnet, så lager jeg mitt eget uttrykk. Jeg kaller hytten vi skal bygge for "brun vinkel-funkis". Det er vinkler alle veier, bygningskroppene er ikke symmetriske fra noen himmelretninger, og takene like jevne som en britisk tanngard. Not shabby chic. Her er noen smakebiter:

De fleste av venner og familie som vi viser prosjektet til elsker imidlertid denne stilen. Den er veldig moderne. Veldig nå. Utbyggeren har nok fanget opp en trend i tiden med dette prosjeket.

Hver hytte tegnes spesielt for den enkelte tomt, og dermed har vi muligheten til å påvirke designen - og forhåpentligvis roe ned stilen slik at den passer vår smak. På den måten håper vi å komme frem til en hytte som både vi liker, og som passer til resten av feltet. Og skulle det ende med at jeg hater det ferdige utkastet - vel, da trøster jeg meg med at jeg sikkert kommer til å lære meg å elske hytta med tiden, lik en mor med et i utgangspunktet uskjønt barn.

Link til byggeprosjektet:

http://www.hetland-agder.no/?page_id=4

Man kan klikke seg inn på de ulike hyttetypene for å se planløsningene.

Min favoritthytte så langt er F3. Det er denne hytta vil basere oss på når arkitekten spesialtilpasser hytte til tomten vår:

Hvis noen som leser dette har en mening om hyttene så er jeg veldig interessert i deres synspunkt på arkitekturen. Kult? Ukult? Kjør debatt! ;o) .... (stålsetter meg for pinlig stillhet på bloggen)

Ha en strålende kveld, godtfolk!