Åh, for en herlig høstdag!
Det er høst, og andre dag av barnehagetilvenningen til lillemor. Jeg trodde jeg gledet meg til hun skulle begynne i barnehagen, ettersom hun er en meget aktiv liten frøken. Vi kan ikke snu ryggen til henne i to sekunder før hun finner på noe sprell. Se feks leke-pølsen hun holder i hånda på bildet under. Den er hennes soleklare favoritt, og bærer den rundt over alt.
Jeg snudde ryggen til henne på badet, og da kastet hun den i do, og forsøkte å grave den opp igjen med sine egne hender og patte på den. Full krise og frem med håndsåpe og antibac. Vi vurderte å koke pølsen hennes, men som kjent skal ikke pølser kokes - de skal kun trekke - så pølsen fikk samme behandling som Amélie sine hender, og har ligget til tørk siden. Den er laget av tre, så alle bakterier er nok borte, men vi har ikke klart å ta den i bruk enda. Frøken er i det hele tatt like glad i å leke med toalettskålen som en tørst hund, og det kan være ganske slitsomt.
Første dag i barnehagen kom, og mor stilte opp, tøff og sterk. Helt til Amélie etter en time begynte å gråte ved matbordet, midt i serveringen av laksetaco. Jeg fikk panikk, rykket henne opp av stolen, og løp hjem med henne. Resten av dagen hadde jeg et stort, svart hull inne i magen. Fikk hodepine, og tilbragte kvelden i fosterstilling på sofaen.
Permisjonen min er over. Babyen min skal i barnehagen. Jeg kan ikke trøste henne selv når hun gråter. Jeg kan ikke kose med henne hver gang jeg føler for det. Hun må klare seg selv her i livet.... Jeg synes egentlig at 13 måneder er altfor tidlig å begynne i barnehagen, men jeg må tilbake på jobb snart. Tre måneders ubetalt permisjon er ikke gratis, og hjernen min råtner bort hvis den ikke får trimmet seg snart.
I dag sendte barnehagepersonalet meg hjem for at lillemor skulle være alene der. Knipset dette bildet av en glad frøken, men for min del er jeg full av baby-abstinenser. Jeg rusler rundt i huset, det er tomt og stille, og jeg passer på telefonen som en hauk i tilfelle de ringer fra barnehagen.
Vi har heldigvis verdens beste barnehage, og jeg kjenner personalet. Jeg tror dette kommer til å gå bra til slutt, men tilvenning er ikke kult.
En selvmedlidende hilsen fra meg - ha en strålende dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar