En tur på Kremmerhuset - og litt om farger

Jeg vet med meg selv at en bitteliten tur innom Kremmerhuset ofte betyr en bitteliten (eller middels) pose med meg i hånden på vei ut. I dag skulle jeg et lite ærend på Storo Senteret, og der var hele Kremmerhus butikken satt ned 25%... så da måtte jeg bare en liten svipptur innom for å kikke på utvalget. 

Jeg hadde faktisk tenkt til å kjøpe annet interiør i dag - meningen var å kjøpe 6 frokost asjetter i PIP Design serien, for jeg har vært inspirert av farger i det siste, både i klær og interiør. Vanligvis kjører jeg dus fargeskala over alt, men plutselig ble jeg så lei av de hvite tallerknene mine. 

Dessverre er de mest fargesprakende PIP tallerknene i blomstermønster ikke tilgjengelig i frokost-størrelsen. De fantes kun med fuglemotiv, så jeg lot være. Jeg var egentlig på utkikk etter denne serien:

Jeg slapp heldigvis å gå tomhendt hjem. Det ville vært helt ukarakteristisk av meg. På Kremmerhuset fant jeg noen kjempefine brikker til å beskytte stuebordet for varme kopper. Jeg har vært på utkikk etter fine brikker lenge, men synes ofte at de fineste typene er vanvittig dyre. Disse kostet 99 for 4, noe som ikke var helt urimelig, spesielt siden det var 25% rabatt i tillegg. Er veldig fornøyd. 

En gledesdrepende liten stemme jeg helst ikke vil høre på (jeg tror det er samvittigheten min) hvisker i øret mitt at det er overkill med bordbeskyttende brikker i vårt hus ettersom junior på 4 år kjører daglige rally med småbilene sine på stuebordet...

Jeg fikk også med meg noen skrivebøker som var så fine i seg selv at det nesten er synd å skrible i dem. Jeg vil heller bruke de til å pynte i loftsstuen min, hvor jeg har et koselig lite lesehjørne. 

Jeg synes den lilla og den grønne er nydelige, den oransje kjøpte jeg mest som kontrastfarge.

Apropos farger. I siste utgave av KK Living var det en veldig kul reportasje. Det var et intervju og hjemme-hos bilder fra fargesjefen hos en malingsprodusent. Hun hadde ikke en eneste hvit vegg i huset sitt, bare farger over alt, uten at det ble skrikete a la "Dattera til Hagen" (for de som har vært der). Hun gikk visst heller aldri kledd i bukser, men var eier av 40 kjoler, hvorav ingen var svarte. Allikevel var hun ingen Kristine Koht (som igjen er råkul på sin måte, men jeg tror de færreste har gutsen til å kle seg fullt så fargerikt). I mitt klesskap er ca 50% av kjolene svarte, så jeg tror jeg skal begynne å innføre litt farger på flere plagg enn skjerf i tiden fremover. Så gjenstår det vel å se om mannen min kjenner meg igjen ;o) ....