Jakten på marmor - og prisen du betaler

Har interiørbloggeren martheglimt kastet inn årene? Eller døde hun av utmattelse etter å ha pleid sine barn som var syke i 6 sammenhengende uker før jul? Bare nesten...

Hun har bare ikke hatt tid til å blogge. Hver eneste kveld går med til en ting: Jakten På Marmor. Jeg tørster etter marmor som en vampyr etter blod.

Gjennom de siste månedene har jeg trålet nettet, lett hele verden rundt etter marmor til en overkommelig pris. Kveld etter kveld er tilbrakt foran computeren. Helt til jeg trakk følgende konklusjon - rimelig marmor finnes ikke. I hvert fall ikke i Norge. Min verdensomspennende søken endte på Flisekompaniet i Lørenskog, der de kjørte kampanje på Carrara i standard formater til 30%. Selv om du finner nydelig mosaikk i USA til 6 dollar per m2, så koster en vanlig 30x30 flis 1000 kr per m2 i Norge - ETTER kampanjerabatt. Landeveisrøveri? Blodsugeri? Umoralsk høy pris å betale for skjønnhet? Absolutt. Er det virkelig verdt det? Hjertet ditt vil gi deg svaret når du betrakter dette bildet.

Jeg håper imidlertid at det jeg skriver nå blir til glede for en og annen dame der ut med god smak: Jeg har fått tak i marmor-metrofliser! I Norge! Det finnes en liten leverandør kalt Absolonia som skal spesialkutte formatet til meg (7,5x15). Jeg trenger ikke engang å selge en nyre for å finansiere flisene, for prisen ligger på det samme per m2 som på Flisekompaniet.... hvilket også forteller meg at Flisekompaniet tjener altfor gode penger på kampanjevarene sine.

Hvis noen mener at jeg tar munnen for full når jeg hevder at marmor er fint - så vis meg en annen trend som har holdt seg populær i cirka 5000 år. Jeg bare nevner det. Jeg tviler på at hodeskaller og Jonathan Adler bananvaser har samme appell over tid. For øvrig er jeg svært forundret over at folk synes det er fint å fylle stuene sine med skjeletthoder. Det er jo fullstendig grusomt! Selv ser jeg frem til sønnen min er ferdig med "Kaptein Sabeltann" fasen, da forsvinner det siste dødninghodet ut av dette huset, og det må gjerne bli et kraniebrudd på vei ut.

Men tilbake til marmor.

Når man blander metrofliser med standard 30x30 kan resultatet bli veldig vakkert. Jeg fant ut hvordan vi skal flislegge hyttebadet i en reklame for Fired Earth. Dette er et scannet bilde, derfor den dårlige kvaliteten, men det gir allikevel et visst inntrykk av hva vi skal gå for.

Å finne flisene, beregne kvantum, kjøpe de inn, og ikke minst kommunikasjonen og prisforhandling med mureren - det er en endeløs karusell. Visste dere for eksempel at det er 50% påslag i prisen for å mure naturstein i stedet for vanlige fliser? Ikke jeg heller, før jeg lusket slukøret ut av et møte, mens jeg følte meg flådd til skinnet.. Men jeg er nærmere målet enn noen gang.

Hvis alt går etter planen, er badet ferdig innen mai er omme. I mellomtiden håper jeg på to ting. Det første er at muringen går smertefritt, og at ingen flere ekstrakostnader påløper. Det andre er at mannen min aldri finner ut av sluttsummen, ha ha ha! Marmor er verdt både blod, svette og tårer, men helst ikke en skilsmisse ;o) ...

Ps. Jeg bare tøyser. Jeg viste han sluttsummen, men han hørte sikkert ikke etter. Det er på tide å lære menn konsekvensene av å ha på "kone-filteret" som eliminerer lyden av kvinnestemmer 24 timer i døgnet.

Ha en trivelig lørdagskveld!

Antibac - antiklimaks

Én av flere faktorer som avholder dette fra å bli Norges mest elskede og leste blogg - foruten mangel på inspirerende innhold - er de sporadiske oppdateringene mine. Men jeg føler jeg har to gode unnskyldninger for min inaktivitet i november.

1. Det finnes svært få lesere å skuffe ... og 

2. Det er november

November. Jeg har ikke inntrykk av at november er en populær måned. Lyset er skrudd av. Ikke er det vinter og vakker snø. Ikke er det jul. Influensa og omgangssyke florerer. Min holdning til november er den samme som jeg prøvde å anta i mitt andre svangerskap: hvis jeg ignorer den og later som ingenting, så går den over før jeg merker noe. En måned så kjedelig at menn blir tvunget til å anlegge bart for å underholde seg selv.

Et bilde sier som kjent mer enn tusen ord. Publiserer derfor et bilde av min nye november-bestevenn. 

1 hel liter nydelig Antibac. Flasken er så stor at den ikke får hylleplass på apoteket, den er gjemt bak disken. 

Vi har hatt sykdom-stafett i huset. Voksne og barn avløser hverandre i sykdom. Det betyr sykefravær fra jobben, og lange dager inne med stakkars, syke små barn. Dagene forsvinner i febermålinger, flytende ibux, besøk på legevakten, og smårollinger med hostekuler i sengen til mor og far.

Inspirasjonen bak den store antibacen er at far i huset en dag befalte med mørk og myndig røst at NÅ var det nok - hendene til hans barn vaskes med sprit hver dag etter barnehagen. 

Jeg vil jo være en god kone og mor, så jeg kjøpte en flaske som viser at jeg mente alvor. Og siden det nærmer det seg jul, så jeg hadde et bittelite håp om at mannen min skulle bli så imponert da han så flasken, at han løp rett ut og kjøpe en Marc Jacobs veske i julegave til meg. Sjansen er liten, for vi har lovet hverandre å være edruelige med julegavene i år + de neste 24 årene. 

Interiørelskeren i meg trengte en elegant såpedispenser til spriten - hvis skjønnhet kunne bidra til å balansere inntrykket som de gusjegrønne baderomsflisene anno 1993 gir. (Oppussing av badet står på to-do listen min i huset. Det er det første jeg skal prioritere når vi har betalt ned hytta i år 2039).

Jeg fant faktisk en kjempefin dispenser det til og med sto "Disinfection" på. Jeg var sikker på suksess. Full uttellig på seriøs-hustru-og-mor-o-meteret. Designervesken var så godt som i boks. 

Jeg kom hjem, og fant fort ut at pumpen på dispenseren var ødelagt. Ingenting kom ut når jeg pumpet. Nedtur. Jeg merket at jeg ble litt skuffet over Bloomingville som vanligvis fører så fine, velfungerende dekorelementer. 

Så kom mannen min hjem. Han ble faktisk akkurat så imponert som jeg hadde håpet! Umiddelbart plukket han av den lille hvite proppen på tuten til dispenseren, og voilá, der fungerte pumpen. Total ydmykelse for meg. Ingeniører kan være så kvalme når de for en gangs skyld har rett i noe. 

Bloomingville ble også "renvasket" om jeg får lov å bruke uttrykket. 

Jess, dette er det mest spennende som har skjedd i november. Jeg har anskaffet en flaske Antibac. 

I et filosofisk lys ser jeg at Antibac flasken er et av tegnene på at jeg blir eldre. Sist jeg kjøpte en liter sprit var det for å blande den med tropisk nektar, og rope på elgen noen timer senere. Jeg tør ikke påstå at jeg hadde noen helseforebyggende hensikter den gang. 

Ha en lynrask november! 

Jeg har en plan

Sist gang jeg la ut hyttetegninger var vi fortsatt i tvil om hvor stor hytte vi skulle bygge. Det er vi ikke lenger. Plantegningene er ferdige, og jeg tenkte å dele noen av dem i dag. Når man legger nye planer, ja da må ofte gamle planer skrinlegges. Min plan om førtidspensjonering, for eksempel, ryker rett ut av vinduet nå som vi har bestemt oss for å bygge to fulle etasjer.

 

Her ser dere forsiden av hytta, med vinduene vendt mot sjøen.

 

 

Østsiden. Her kommer solen inn om morgenen. Hytta skal for øvrig være grå, ikke brun.

 

 

Her er planløsningen i overetasjen. Kjøkkenet er tegnet veldig stort, her kommer vi til å moderere oss en smule. Det blir L formet, ikke U. Vi fjerner benkeskapene under vinduet, men beholder øya. Da kan jeg nemlig påstå at jeg har min egen øy ved sjøen.

 

 

Vi har endret litt på den opprinnelige planløsningen. Kjøkkenet og soverommene er større, og boden har blitt til vaskerom. Ett soverom er fjernet til fordel for trapp til underetasjen.

 

Jeg har ikke lagt ved plantegning av underetasjen, men der har vi blant annet ytterligere to soverom og en stor stue.

 

I stuen nede kommer vi til å tilrettelegge for barna, slik at de har et sted å rase fra seg når det regner. Samtidig vet jeg at de 100%sikkert kommer til å dra lekene sine opp og leke rundt bena våre istedet. Ingenting er kulere enn å rote ut alle sofaputene, og spre alle eiendelene sine ut over gulvet, akkurat der vi holder på med noe. Kanskje vi først som sist bare skal fylle igjen kjelleren med sement...

 

Slik blir altså hytta vår, nøkkelferdig i juni 2014 hvis alt går etter - nettopp- planen.

 

 

Drømmen om marmor

Jeg elsker marmor. Marmor er veldig Chanel. Min kjærlighet til marmor-lignende materialer våknet i tidlig barndom. Mamma og pappa hadde nemlig en laminat benkeplate på kjøkkenet i "faux-marmor", som jeg syntes var veldig classy. Selve symbolet på god smak og interiørmessig eleganse.

Jeg må riktignok innrømme at jeg er mer klar for ekte marmor en marmorlaminat for øyeblikket.

Jeg har forelsket meg i marmor metrofliser, og har superlyst til å bruke de i sprutsonen på hyttekjøkkenet, sånn som på dette bildet. Kjempefint, ikke sant?

Marmor benkeplate er også veldig fint, men ulempen er at steinen er så porøs at den trekker til seg væske. Sitron eller rødvinsflekker kan misfarge platen, og det er nærmest umulig å fjerne flekkene.

Bortsett fra det er marmor perfekt på alle måter.... kanskje med unntak av prisen. Skal man kjøpe Carrara marmor i Norge oppdager man fort at det kan bli forferdelig dyrt. Dessuten er utvalget i Norge dårlig. Såpass dårlig at jeg blir irritert når jeg hører fliseleverandører skryte av det store utvalget sitt på radioen, for en marmorelsker som meg er det er som å bli dolket i øret. Hva hjelper det vel at utvalget er stort, når ALT de har er harry?

Jeg har kun funnet 1 leverandør av metrofliser i marmor i Norge, og de tar 1000 kr for 30x30 cm. Det vil si at prisen for marmor i sprutsonen på hytte kjøkkenet vil koste nærmere 40 000 kroner. Siden jeg ikke toppet listen over Norges rikeste i år heller, blir jeg nødt til å tenke kreativt.

Frustrerende nok finner jeg perfekte varianter av marmor-mosaikk til eventyrpriser i amerikanske nettbutikker, men de sender ikke til Norge! Det er så irriterende, jeg føler meg som et barn med ukelønna i lomma som klorer på døren til en stengt godtebutikk.

De fører selvfølgelig metroflisene jeg ønsker meg mest av alt:

 

 

I tillegg har de bikube eller hexagon mønsteret som har blitt veldig populært. Jeg er ikke på jakt etter dette mønsteret, det forvirrer øynene mine, og mangelen på rette vinkler gjør meg urolig. 

 



 

 

Fiskeben-mønsteret, eller "Herring bone" er mye mer min stil. Fantastisk kult på et lite toalett.

 



 

En annen superkul variant er små ruteformede marmorfliser med svarte kvadrater i mellom. Tres chic.

Jeg vanligvis veldig godt fornøyd med å være Nordmann fremfor Amerikaner, men marmormessig har de det faktisk mye bedre enn oss.

Etter talløse timers søking på nettet over hele kloden har jeg funnet en tyrkisk leverandør av vanlige marmorfliser. De fører dessverre ikke variantene ovenfor. Jeg har sendt forespørsel om leveranse til Norge, og det blir spennende å se om fraktprisen gjør at besparelsen forsvinner.

I mens får jeg søke videre. Jeg er ikke klar til å gi slipp på marmordrømmen enda.

Ha en elegant søndag!

Hekta på Pinterest

En av mange grunner til at jeg blogger lite om dagen (deriblant mye å gjøre, syke barn og reinspikka latskap) er at en stor porsjon av mitt digitale liv leves på Pinterest. Jeg hadde lekt med tanken på å lage en konto en stund, da en kollega fortalte meg at hun nesten ikke kunne logge seg på der, for da ble hun bare sittende i timesvis og kikke. Det var alt som skulle til, jeg elsker fristelser og opprettet konto umiddelbart.

Så nå sitter jeg på Pinterest med vidåpne øyne jeg også, jeg pinner i vei og koser meg halvt ihjel. Å bruke Pinterest føles litt som å vandre rundt i et shoppingsenter som selger alle dine favoritt-ting, og du har råd til å kjøpe alt. Når man samler sammen bilder av alt man har lyst på, gir det litt samme opplevelse som å legge varene i en handlekurv. Jeg er definitivt en shoppingdame, jeg liker intet bedre enn å handle, og er forferdelig dårlig til både gjenbruk og re-design. Har ikke satt min fot på et loppis siden jeg var 11, annet enn i ren vanvare. Umoralsk, men sant.

På en annen siden har jeg heller aldri vært i cat-fight med en annen interiørdame over en skranglete stol med 3 ben kl 0615 om morgenen - alt i livet har sine fordeler, og jeg er faktisk villig til å betale for å slippe unna dette scenarioet.

Men - over og ut med loppisfantasier, og tilbake til Pinterest. Jeg har laget et board som heter "Ideas for our seaside home", av Marthe Glimt. Her samler jeg et minimum av alt jeg synes den nye hytta vår bør inneholde. Heldigvis står det ikke pris på varene, det ville ha ødelagt moroa. Ta gjerne en kikk her:

Jeg har pinnet en lampe jeg allerede eier, som ligger i esken sin og venter på hyttetaket. Det blir ikke mer bestemor enn dette!

Jeg har pinnet en sofa som jeg faktisk skal ha,jeg  har til og med fått halv-godkjennelse av mannen. Den er fra IKEA (budsjettet vårt er dessverre begrenset), men jeg elsker fargen.

Jeg har også pinnet en del bilder fra min favorittblogg Elisabehts Borg. Den damen har seriøst god smak, spesielt innen baderom. På moodboardet mitt er det er mulig min fascinasjon for hvit marmor går en smule langt, men jeg får en nærmest hellig følelse når jeg ser et vakkert bad med mye marmor. Sånn som dette

Jeg har forsøkt å finne gulvflisene på dete bildet fra leverandøren i USA, men dessverre sender de ikke til Norge. Jeg tar gjerne i mot tips om gode fliseleverandører, i Norge og utlandet.

Resten av moodboardet mitt finnes på linken under. Boardet sier nok mer "French Chateau" enn Funkishytte i Arendal, men det har jeg bestemt meg for å blåse i. Man må jo velge det man virkelig elsker, når man har denne ene sjansen til å bygge opp et hus fra bunnen.

http://www.pinterest.com/martheglimt/ideas-for-our-seaside-home/pins/

Ha en strålende kveld! Nå er det tid for å se på "Årets hjem", det er kose-tv det.

Tomtebesøk

Med tomtebesøk mener jeg ikke at vi har hatt besøk av julenissen. Det er tross alt bare oktober, selv om julestemningen ligger tjukk i butikkene (jeg har til og med sett pepperkaker på tilbud allerede - de er sikkert fra i fjor, med utløpsdato i november). 

Nå nei. Vi har vært på sørlandet og gått opp tomtegrensen til hytta vår. I tillegg har vi signert allslags kontrakter, så nå er det ingen vei tilbake! 

Nydelig, naturskjønn og åpen tomt med panoramautsikt, men skal si at det blæs godt i oktober!

Vinden pisket oss som en nihalet katt, og det føltes som om den første snøen falt inn i øregangene mine. Jeg er glad vi bygger helårshytte, ellers kunne dette bli en kjølig fornøyelse.

Vi forlater Arendal for denne gang, og når vi kommer tilbake om fire uker er første spadetak satt. Dette blir spennende!

Eldre for hver dag ...

Wow. Er det oktober?  Tiden går så fort! September forsvant i et virvar av rennende barne-neser, febervarme barnekropper, jeksler som brøt frem, telefonoppringninger fra barnehagen om å hente barnet mitt, og forsøk på å stable karrieren min på beina mellom slagene... og selvsagt omfattende tv-titting om kvelden før jeg sovnet kl 1900. Kort sagt, et jet-set liv de fleste vil misunne meg.

De sier at dagene går fortere jo eldre du blir, og da har jeg grunn til bekymring. Jeg merker alderen tynge på flere felt om dagen, og tenker generelt mye på alderdommen. Jeg er på feil side av 34 og et halvt år, fyller 35, og har en tradisjon for å få panikk på 5-tall istedet for på runde tall.

Jeg følte derfor for å blogge min personlige liste over hvordan du vet at du har blitt "eldre". Eller i ferd med å bli gammel. Kall det hva du vil. Dette er i allefall hvordan jeg merker at kirkegården rykker nærmere.

1. KOMFORT

Alderen fører med seg en overdreven fokus på komfort. Jeg pleide å fnyse av "gamle drager" på flyet som hadde så liten eventyrlyst at de tok med seg egen nakkepute. Nå til dags er nakkeputen min det første jeg pakker.

Jeg bruker innleggsåler i skoene. Før mente jeg at såler var for folk med ortopediske skavanker. Dessuten har komfortnivået på sko plutselig aktuelt når jeg prøver et par jeg liker. I gamledager gikk jeg heller med blødende labber enn teite sko.

Jeg er aldri på byen. Jeg orker ikke være oppe så sent, jeg vil heller sitte i en varm og god stue og strikke.


2. MOTE

Jeg sliter med å følge moten! Det er ufattelig flaut. Jeg skjønner liksom ikke all mote om dagen. Noen ganger synes jeg antrekkene ser så teite ut at jeg lurer på om jeg leser bladet opp ned. Jeg er klar over at det er MEG det er noe galt med.

Alderen åpner også øynene for tidligere usynlige områder i undertøysavdelingen. Plutselig innser man med et sjokk at man sjekker ut hyllen merket "Hold-in" istedet for  "G-string".

3. SPRÅK

Jeg skjønner ikke alle forkortelsenen som "ungdommen" bruker. Swag, lizzom? Jeg vet ikke når jeg falt av lingo-lasset, men ligger definitivt i grøften og kaver.

... og ærlig talt. Dukket ordet "fordøyelse" noensinne opp i anstendige samtaler i 20-årene? NEI. Fordi det ikke var noe tema. Nå synes jeg det til stadighet snakkes om "løst og fast", og det er skremmende.  Hva blir det neste? Slosskamp om sviskejuicen?

4. FYSISKE FORANDRINGER

Grå hår. Jeg klarer ikke tulle med det en gang, det er bare grusomt.

Jeg tror jeg stopper der, jeg, før noen født samme år som meg eller tidligere blir deprimerte. Jeg vil heller balansere dette innlegget ved å skrive om de mange fordelene ved å "modnes".

1. JOBB

Man er ferdig med de verste slavejobbene med mildt sagt ubekvem arbeidstid. Jeg nevner servitør, bartender, og andre krevende jobber som holder deg oppe til ukristelige tidspunkter. Eller jobber hvor man alltid er yngst eller ekstrahjelp, og derfor offer for "sheriffen" på jobben som liker å herse med de som har lavest status på arbeisplassen.

2. LIVSFASE

Jeg er overlykkelig over å være ferdig med føde-fasen. Jeg har fått de barna jeg vil ha. Jeg skal aldri mer slepe det ene benet etter meg pga bekkenløsning, langt mindre ligge skrikende på en fødestue mens jeg håper på å forlate sykehuset i noe annet enn en likpose.

I tillegg rykker jeg for hver dag frem mot en tilværelse uten bleieskifting.

3. KOMFORT

Jeg har egen bil, og råd til bensin. Ikke mer bensinfylling for 30 kroner i lånt bil for å komme meg til forelesning i -25 grader. Og absolutt ikke mer venting på bussen.

Bo i eget hus. Og ikke minst parkere hvor jeg vil på min egen gårdsplass uten å få bot.

Og til slutt. Det er veldig, veldig fint å ha møtt mannen i sitt liv og fått sin egen familie istedet for å vente på at det skal skje en dag i fremtiden. Alt i alt er det faktisk mye bedre å være 35 enn 20. Jeg ville aldri gått tilbake i tid - selv om det er litt skremmende, og noen gang litt kjipt å innse at man blir eldre.