Sjokoladesjokket

Hei alle to,

Jeg avbryter ferien min og skriver et blogginnlegg for å gjøre en samfunnstjeneste. Ferien min var 100% peachy frem til i dag. Det er den beste sommeren i manns minne, solen skinner hver dag, vi soler oss, er ute i båt, og bader barna i baljer på verandaen. I går feiret vi 1 års dagen til min lille datter med hvite kjoler, bare tær, jordbær og blide besteforeldre. Sammen skapte vi et minne for livet. Komplett idyll. Helt til i dag.

For noen dager siden fikk vi besøk på hytta av min byggress-drikkende storesøster. (Dere vet hva det betyr ikke sant? Hun og samboeren drikker bygg-gress fordi hvetegress er for usunt. Resten av frokosten deres består av sel-olje, D-vitamin og kapsler med linfrøolje og vitamin E. Og kanskje en liten økologisk, rå bønne hvis det er søndag og de skal kose seg ekstra mye.

Jeg har gledet meg mye til dette besøket, til tross for at jeg har spøkt med at de ikke må forsøke å lure i meg tofu mens de er her. Og så har vi alle ledd hjertelig, for det kom jo selvsagt ikke til å skje. Men tror dere ikke jeg gikk 5 på i dag? Jeg ble seriøst nesten forgiftet av en sjokolade de tok med seg hit. 

Dramaet begynte etter at jeg hadde tatt meg en liten ettermiddagslur. Lilletrollet mitt var rabiat av tretthet før leggetid kl 1900, og jeg sovnet samtidig som henne, etter å ha gjetet henne rundt og oppfylt alle hennes ønsker siden kl 0600 i morges. 

Da jeg våknet hadde jeg hodepine, allergisjokk - øynene mine *kokte*, og i halvsøvne drømte jeg om at engler fløy ned til meg på lubne vinger og serverte meg caffelatte og mørk sjokolade. 

Jeg steg ned i underetasjen og fant denne på bordet. Jeg var blitt bønnhørt.

Jeg burde ha visst bedre. Det var tross alt tofu-folkets djevelsjokolade. Men jeg var trøtt, og desperat, så jeg tok to biter, og så to til. Svelget. Og ble sittende og ble sittende med en STERK ettersmak av SPY i halsen som ikke ville gi seg. Spysmaken var spikeren i kista for meg. Kombinasjonen av hodepine, røde øyne og aromaen fra sjokoladen satt meg 16 år tilbake i tid - det føltes som om jeg ranglet hjem fra russetreff.

Hvis den såkalte sjokoladen hadde ligget med rettsiden opp hadde jeg nok ikke gått i fella. Etiketten inneholder ikke mindre enn 6 advarsler på pakken:

1. Merkenavnet "Plamil". Det høres mer ut som en hermoride-salve enn et sjokolademerke.

2. Ordet økologisk. Skyr det som pesten. Betyr stort sett at innholdet er smakløst. Passer kun for hippier som ikke finner glede i velsmakende mat.

3. Made using 100% renewable energy. Det betyr at alt produksjonsfokuset var rettet mot å redusere karbonavtrykket, IKKE på å lage god sjokolade. Smaken sa alt.

4. No nuts used here.... vet dere hva jeg har å si til det? No nuts, no fun. Det samme gjelder forresten fester.

5. Vegan. ... Åh herlighet. Ordet "veganer" oser av politisk korrekthet. Hele konseptet er bare så sosialistisk venstreparti. Vegan-merket virker på meg som hvitløk på en vampyr. Jeg hadde ikke klart å kjøpe det om jeg hadde prøvd engang, hadde sikkert svidd hånden min på sjokoladepapiret.

6. Vegetarian Society approved. Samme som  punkt 5. Ikke noe salgsargument i mine øyne. Jeg liker å spise kjøtt, og kommer antageligvis ikke til å slutte. Det betyr ikke at jeg elsker slakting, jeg bare later som om kjøttdeig stammer fra kjøttdeigtreet.

Den sjuende advarslen som burde stått på pakken, men som IKKE står der er: Gir en skarp ettersmak av magesyre som ikke lar seg skylle vekk med vann, eller viske ut av hukommelsen. Jeg kommer til å kjenne smaken av denne sjokoladen i ganen når livet flasher foran øynene mine før jeg dør.

Greit, det var dagens oppgulp fra meg. Jeg anbefaler alle å gå ut i verden og kose seg med Smash, Walters mandler, Troika, Freias melkesjokolade, ja til nød en Lohengrin - alt som gir sjokoladenavnet heder og verdighet. Men denne friker-sjokoladen bør dere holde dere langt unna med mindre dere liker smaken av magesyre. Ikke sløs bort en kalori på den.

Men vet dere hva som var kult? Mannen min likte ikke friker-sjokoladen han heller. Godterimessig er vi en 100% match. Det lover bra for ekteskapet vårt.

God sommerkveld!

Herlige hytteliv!

Det blir lite blogging uten internett i hytta. Men vi koser oss i strålende vær!

Vi tar mange båtturer

Sover i sjøluft-tørket sengetøy

Står opp tidlig annenhver dag

Morgenstund har pels i munn....

Legg merke til at det mangler bilde av de store og bugnende middagsbordene. Jeg har F*E*R*I*E fra kjøkkenbenken og det er såååå deilig! 

Det er vel snart på tide å basere kostholdet på noe annet enn krone-is og grillpølser. Lager jeg noe spennende så kommer det på bloggen. 

Siden dette er en interiørblogg legger jeg ved en liten smakebit. Svigermor har kjøpt kjempefine nye puter fra eightmood på hytta ;)

Og med det ønsker jeg dere fortsatt god ferie! 

Facing fashion fears

God søndagsmorgen!

Da er vi på plass på sørlandet, og kan fra i dag av se frem til 3 uker på hytte ved sjøen, og værmeldinger viser gule soler så langt øyet rekker. Det har vært så dårlige sommere de siste tre årene at sommerklærne mine har blitt liggende nedpakket på loftet. I fjor var jeg sprekkeferdig høygravid på denne tiden, så bikinien støvet ned i skuffen - jeg hadde for mye respekt for omgivelsene mine for å utsette dem for synet. 

Da jeg kikket i klesskapet mitt for å pakke til ferien i år fant jeg ingenting av interresse. Alt var kjedelig. Uinspirerende. Traust. Det samme som jeg alltid har gått med. Ingenting "talte" til meg, eller sa "sommer 2013".  

Jeg fant ingen inspirasjon til å pakke før jeg hadde tatt meg en liten sving innom butikken og plukket med meg noen nye sommerplagg. Jeg var veldig fornøyd da jeg kom hjem, for ikke bare hadde jeg funnet mye nytt og innovativt, noen plagg var i tillegg på salg! Hurraaa, jeg elsker å gjøre kupp. 

Denne sommeren har jeg egentlig lett etter en capribukse i jeansstoff, men det er veldig lite capri å få kjøpt i butikkene. Det er vel ikke moderne lenger. Skal jeg dømme etter utvalget i klesbutikkene, så er det korte, fillete jeansshorts og miniskjørt som gjelder denne sommeren. Jeg har *angst* for begge disse plaggene. Grunnen er at jeg kun fikk tilskuerplass da supermodell-bena ble delt ut. 

Jeg sto i køen for stabile og funksjonelle bein, og estetikk var lavt prioritert. VAN-VITTIG irriterende ettersom faren min har lange, tynne ben - jeg VET at det finnes oppskrift på lange, slanke ben i DNA materialet mitt, men nei, naturen gikk for styrke og stabilitet.

Behovet for nye sommerklær var så enormt, og den eneste måten å overvinne frykt på er å konfrontere den. Så jeg kjøpte BÅDE mini-skjørt og jeansshorts. Jeg sa til meg selv at de eneste som kom til å se meg i disse plaggene på hytta var mannen min og søstrene mine. Mannen min vet allerede hva han takket ja til ved alteret, og søstrene mine er støpt over den samme genetiske lesten som meg - så på hytta kan jeg føle meg trygg i shorts. 

Den andre frykten jeg facet var redslen for chinosbukser. Jeg synes chinosbukser er fint. Spesielt på damer med smale hofter. Damer med min type hofter har en tendens til å fylle ut chinosbuksene slik at bakenden minner som den berømmelige låvedøra. Jeg fant et par lilla chinos som faktisk var fine på - rompa ble mer som en liten garasjeport enn en dobbel låvedør. Dessuten kunne jeg rulle opp bena til en capri. Fargen at jeg oppfyller målet mitt om å bruke mer - ja, nettopp, farger.

Tredje frykt, eller la meg heller si skepsis, er fargen gul. Jeg synes gult er kjempefint, men det er vanskelig å kle. På en annen side er jo fargen veldig sommerlig, og så er den ikke svart, hvit eller beige, som 90% av klesskapet mitt. Jeg slo til.

Fjerde og siste frykt er hvite bukser. I mine øyne kan feil type hvit bukse gjør at du risikerer:

a) at guttene ser trusa di

b) virke rompe-og-lår-forstørrende

c) virke litt tacky. Beklager å si det. Feil type hvit bukse kan være veldig harry. Riktig type kan være kjempefint. Det er en vanskelig balansegang.

d) å søle ketchup og sennep på den, og måtte gå rundt i byen med den uten å ha mulighet til å skifte - det har skjedd meg før. Veldig flaut. Ikke spis cheesburger mens du løper til bussen i hvit bukse.

Jeg fant en hvit bukse som jeg syntes var fin, og det er sjelden. Jeg skyr vanligvis hvite bukser som pesten. Jeg tok sjansen, og så vil blikkene jeg får på gaten vise om buksen er a+b+ c, evt d.

Jeg pakket ned min nye sommergarderobe, og skulle bare en tur på loftet for å hente en hvit sommerkjole. Hvit sommerkjole er alltid fint, selv om man risikerer punkt a og d ovenfor. Mannen min elsker det, og siden han har bursdag i juli måtte den med i bagasjen.

Hva tror dere jeg fant på loftet?....

Min gamle sommergarderobe - som jeg syntes var blitt vintage, og som ikke smakte av 2013 i det hele tatt...

Denim miniskjørt, jeansshorts - hvit av alle ting, en gul t-skjorte og et par chinosbukser. Jeg tror jeg begynner å bli senil.

Hva kan jeg si til mitt forsvar? ... Jeg er heldigvis fullstendig fryktløs når det gjelder å bruke opp pengene mine på klær jeg ikke trenger.

Nyt finværet, folkens!

God tur!

Ja, så var det endelig sommerferie da dere. De av dere som har småbarn vet at det ikke lenger bare er å slenge en gullfarget string-bikini og solkrem i vesken, og bli borte i 3 uker... drikke Cava i sene sommernetter og sensuelt gni hverandre inn med solkrem på varme sommerdager...

Nei du... Nå gjelder det å finne en måte å stappe all bagasje inkludert vogn, reiseseng, og annet babyutstyr inn i bilen - og fortsatt ha en kubikksentimeter friluft foran nesen så man kan trekke pusten. 

Jeg kaller bilpakking for Pappa-tetris, for det er en egen kunst å få alle brikkene på plass i bagaserommet.

Ferdig pakket, tre timer etter skjema, håper man på lite trafikk og stillhet fra baksetet, men det ønsket har til dags dato aldri gått i oppfyllelse etter vi ble tobarnsforeldre... 

Hyl og skrik i baksetet, og så ble E18 stengt rett foran nesa på oss.

Men vi gjorde det beste ut av det, og fikk matet lille frøken midt på E18. Ikke dårlig om jeg skal si det selv.

Pappa holdt og mamma matet

Rullende gatekjøkken. 

Det satt et aldrende par bak i bilen bak oss som observerte at vi styret med skrikende baby, matfiksing og mating. Tipper de ikke misunte oss. Hun damen så ut som om hun var klar for å slenge på seg gullbikinien og smøre inn mannen sin  når som helst. Jeg tror pensjonistlivet er bra...

Det er jo ikke så verst dette heller, det er sol og sommerferie og sørlandet venter. Bare 2 timer igjen i bil med barneskrik og 300 "er vi fremme snart" spørsmål, så er ferien i gang!! Hurraaa!!

Fotballfrues lavkarboscones på siste barseltreff

Hei og hopp!

I går kveld surret jeg meg inn på Fotballfrue sin blogg. Den er jo veldig koselig, ikke rart den er blant norges mest besøkte, og spesielt hyggelig i disse dager nå som hun venter en liten jente. Blir spennende å se om det blir baby-fashion innlegg der med tiden, kult for oss elsker babyklær.

Det som fanget interessen min i går var et innlegg om lavkarbo scones. Jeg fikk fryktelig lyst til å teste disse, ettersom  de er noe helt annet enn hjemmelaget lavkarbo knekkebrød. Ingredienser til knekkebrød har ligget i skapet mitt lenge, men jeg har bare ikke hatt motivasjon til å ta fatt. Jeg har heller sneket meg inn i skapet og spist opp valnøttene, og dermed sabotert mine egne forsøk om å gå ned et par kilo før sommervarmen setter inn og man blir tvunget til å trekke i bikini.

Originaloppskriften til sconesene ligger her: http://fotballfrue.no/2013/07/02/oppskrift-scones-til-frokost/

Det finnes egentlig ingen grunn til å lese mer på dette innlegget, ettersom resten er en kopi av hennes scones. Men jeg advarer om at du da går glipp av min vurdering av baksten.

Kortversjonen er:

 250 gram finmalte valnøtter, 250 gram finmalte mandler og 250 gram revet ost blandes med 160 gram romptemperert smør, 7 store egg, 2 ts bakepulver og 2 klyper salt.

Fyr løs kjøkkenmaskinen og stek deigen i muffinsformer på 250 grader midt i ovnen i ca 15 minutter.

Sconesene skal se omtrent slik ut når de er ferdige

Så var dette virkelig digg?

Hvis man filosoferer nærmere over ingrediensene, så skal det ikke mer til enn litt smeltet sjokolade, sukker og bytte ut norvegiaen med litt kremost naturell, så har du en smellfeit ostekake. Disse sconesene er ninja-bakverk, de sniker seg innpå deg og klistrer seg direkte til lårene dine før du skjønner hva som skjer.

Jeg tør ikke tenke på hvor mange kalorier hver scones inneholder. I ovnen boblet fettet fra nøtter, smør og ost i formen, slik at sconesene nærmest friterte seg selv.

Nå er jeg er en selverklært fett-elsker, så jeg innrømmer gladelig og helhjertet at disse var helt nydelige! De smakte ostete og nøttete på en gang, og de så så skjønne og uskyldige ut der de lå og boblet i muffinsformene sine.

Jeg tok med noen smakprøver på barseltreff i dag. Antageligvis mitt siste barseltreff, ettersom alle de andre mammadamene er tilbake i jobb, og de to siste av oss må til pers etter ferien vi og.

I kurven ligger lavkarboscones, loff og juice. Katastrofekombo for vektnedgang.

Men de slo an på kaffeslabberaset da? Vertinnen likte sconesene hun også - det var det hun sa i allefall, og hun spiste mer enn en, så jeg er overbevist om at hun snakket sant.

Jeg anbefaler sconesene på det varmeste til lavkarboentusiaster, og andre som vil prøve noe helt nytt. Jeg skulle ønske jeg kunne love at man fikk gullhår, utmerket klessmak og umiddelbar blogg-suksess av å spise disse fotballfrue-bollene, men det kan jeg dessverre ikke - og jeg håper for all del ikke at man blir gravid av dem. Jeg kan derimot love at man blir mett, og får en morsom smaksopplevelse - og hvis man er like flink til å jogge som fotballfrue og barsel-vertinnen så tror jeg ikke man blir særlig tjukk heller.

Nå er ikke jeg kjent for å slite ut joggeskoene mine, så for min del får jeg gå tilbake til Wasa Husmann.... eller alternativt hjemmelagde knekkebrød, bare jeg får rotet meg til å bake noen :o)

Paprikasuppe med gulrot og mascarpone

Velkommen til et nytt blogg-innlegg om mat. Jeg trodde selv at dette var en interiørblogg, men nå begynner jeg å tvile på meg selv ettersom jeg ser at cirka 30% av innleggene dreier seg om mat. Uansett - i dagens innlegg testet jeg en paprikasuppe som jeg fant på nettet. Den originale oppskriften finner du her:

http://aktivtrening.com/kosthold/oppskrifter/oppskrift-paprikasuppe-med-fersk-spinat-og-mascarpone

Jeg har lenge hatt lyst til å prøvelage gulrotsuppe. Dessverre har det vist seg at uansett hvor mange beger gulrøtter jeg har kjøpt inn, så har de blitt liggende i kjøleskapet til de tørker inn.... eller verre..... Frem til nylig, da jeg fant en oppskrift med paprikasuppe med gultrot og mascarpone. Så fort jeg hører ordet mascarpone, så er jeg solgt, for alt som inneholder mascarpone ost smaker vanligvis nydelig. Mascarpone er dyrt, dekadent, og inneholder cirka 50% fett, hvem kan motstå fristelsen?

Dessuten skal denne suppen til alt overmål styrke immunforsvaret, og alle foreldre med barn i barnehagealder vet at dette kommer godt med - barnehagebarn gjør jo ikke annet enn å sleike på lekene til hverandre og ta med smitten hjem til mor og far. (Beklager, men mor er litt bitter pga sår hals rett før ferien).

Da jeg skred til verket fant jeg fort ut at jeg syntes oppskriften hadde noen åpenbare mangler, samt at  fremgangsmåten er litt tungvindt. Tenk, en suppe som ikke inneholder buljong i oppskriften. Sjokkerende. En gylden regel for oppskrifter med knust tomat er jo også at man da skal tilsette sukker. Det sto det heller ikke noe om her, men det gjorde jeg i min versjon av suppen.

Hvis du lager suppen slik foreslått så kommer du i mål, men denne arbeidsmetodikken genererer MYE oppvask. Derfor lagde jeg min egen vri på suppen, og den kommer her.

2ss olivenolje
300 g kyllingkjøtt i terninger
6 røde paprikaer
1 hakket rødløk
3 gulrøtter i grove stykker
4 fedd hvitløk
4 tomater i terninger
1,5 liter vann
2 terninger kyllingbuljong
4 håndfuller fersk spinat
4 ss mascarpone
Saft og skall fra to sitroner
Salt, pepper og litt sukker

Original fremgangsmåte er skrevet i rødt. Mine kommentarer i grønt.

Skjær kyllingbryst i terninger, kok dem i 5–10 minutter, og legg dem til side.

Nei... ikke gjør det. Finn heller frem en stor kjele, og kok kyllingbitene i vannet og buljongterningene fra oppskriften. Fisk ut kyllingbitene etter 5 minutter (de trenger ikke mer tid) og legg de til side. Spar på kokevannet i gryten slik at du kan helle de stekte grønnsakene i den samme gryten senere.

Fjern frø og kjerner fra paprikaene, og stek dem sammen med løk og hvitløk i cirka to minutter.

Her er jeg helt enig.

Tilsett tomater i terninger, gulrot og vann, og la suppen simre med kyllingstykkene til grønnsakene er myke.

Oppskriften ber deg skjære gulrøttene i grove stykker. Jeg kan ikke skjønne hvorfor. Det vil bare forlenge koketiden til de blir møre. Men each to their own.. Og ikke legg kyllingkjøttet tilbake i gryten riktig enda. Forøvrig brukte jeg hermetiske tomater istedet for ferske, og det fungerte bra.

Til slutt har du i spinaten og lar det hele koke i ett minutt.

Ehhh... så har me nå joksa litt då. Jeg droppet spinaten. Jeg tror at spinat ville gitt både helsegevinst og fin kontrastfarge i suppen, men jeg hadde mer lyst på:

BACON! Thats right, baby! I all hemmelighet kuttet jeg en opp en pakke bacon i små biter og sprøstekte den. Moahahahaha! Glem det hyggelige jeg skrev om spinaten istad, spinat passer for Skippern og ortorektikere, ikke livsnytere som meg selv. Baconet kjølte jeg ned i en liten skål til stekefettet kunne helles vekk. Se suppebildet over, den observante leser ville allerede ha sett baconet lure truende i bakgrunnen.

Ha i mascarponen, og blend suppen til den har en flott oransje farge. Smak til med sitronsaft og -skall, salt og pepper.

Blend suppen altså? Her var jeg usikker. Jeg var lite keen på å helle kokvarm suppe i en blender og sette på full guffe. Så for meg sprukket blenderkolbe og oransje kjøkken, og i verste fall at jeg ble blind etter jeg fikk glovarme glassbiter slynget i øynene.

Det er også her jeg stusser over at kyllingbitene skulle være i suppen når man blender. Skal kyllingbitene virkelig finmoses sammen med grønnsakene? Da blir det jo barnemat... Jeg trenger litt tyggemotstand i maten min.

Jeg dro heller gryten av varmen og brukte en stavmikser til å jevne den. Gikk veldig fint, og gir mye mindre oppvask. Kyllingbitene fikk vente sammen med bacon, sitroner og mascarpone.

Jeg tilsatte mascarpone, sitron og krydder som anvist, og til slutt kyllingbitene slik at de fikk bli gjennomvarme.

Bord dekket til to. Ett barn var hos mormor, det andre sov, og dermed fikk vi nyte maten i fred og ro.

Nydelig, i utgangspunktet sunn suppe, strødd med usunn bacon og rampete hvitløksbaguette.

Så til analysen. Vet dere, dette var skikkelig godt!

Nettsiden jeg hentet oppskriften fra heter jo aktivtrening. Jeg vil tro at det er aktive treningsfolk (blir det smør på flesk å kalle dem det?) som står bak. Jeg føler meg litt skyldig som "griset til" en i utgangspunktet veldig sunn oppskrift ved å tilsette bacon. Men selv grunnoppskriften er faktisk helt nydelig. Det smaker så rent, så sunt og så naturlig (før baconet treffer overflaten), og spesielt sitronen var en opptur.

Jeg vil tro at denne suppen er en helt super måte å lure barn til å spise grønnsaker. Mannen min elsket suppen, og oppskriften gikk i "Boken" .. (oppskriftsboken min). Dette er den høyeste ære en oppskrift kan oppnå i vårt hus.

Hvis jeg skal pirke på noe, så tror jeg at suppen kan stå i fare for å bli litt smakløs uten buljong. I tillegg er jo kyllingbitene kokt, og suppen mister derfor litt aroma som kommer fra stekt kjøtt. Neste gang jeg lager den tror jeg at jeg vil forsøke å bruke purre istedet for rødløk, ettersom rødløken er så mild. Jeg tror også at jeg vil forsøke å legge biter av ferdiggrillet kylling i suppen istedet for å koke kyllingfilet. 300 gram kylling tilsvarer cirka to fileter, og oppskriften ga såpass mye suppe at det ble litt langt mellom kjøttbitene.

Baconet kan jeg strengt tatt ikke anbefale, det er verken bra for planeten, livvidden eller blodårene å konsumere for mye rødt kjøtt. Men jeg sier ikke at det smakte vondt... ;o)

God suppekoking!

Cattitude

Det blir vel å strekke sannheten litt å kalle dagens tema for et interiørinnlegg, men jeg føler meg allikevel kallet til å blogge om det. Dessuten kommer det noen fine blomsterbilder til slutt, som bør kvalifisere.

Det gjør meg nemlig så trist at glasset på Iphonen min har knust for andre gang på en måned. Jeg syntes det var som i går at jeg kom hjem fra Doktor Mobil med nytt glass, 850 kroner fattigere, og nå har jeg igjen fått en stor sprekk i glasset. Før disse uhellene inntraff har jeg hatt mobilen i nærmere tre år, uten en eneste skramme. 

I dag slo deg meg hvorfor disse tragediene inntreffer. Jeg går jo rundt med en svart katt på dekslet! Snakk om å bringe ulykke over sitt eget hode.

Før jeg la to og to sammen syntes jeg at dette dekslet hadde "Cattitude", men nå er det DØDT for meg. På tide å bytte deksel. 

Heldigvis har jeg denne skjønnheten i bakhånd. Jeg kaller den Liberace Reven, kongen blant deksler. Pelsen dere ser er 100% ekte. Merk at jeg ikke visste dette før jeg hadde kjøpt dekslet, og det var for sent å sende tilbake til Kina. 

Blikket hans er virkelig hypnotiserende, eller hva?

Det er mulig det bare er meg, men han er kanskje en smule overpyntet til hverdags? Hvis jeg skal være 100% ærlig så er det vel ikke det mest praktiske dekslet heller. Dessuten er jeg redd for at dyrevern-aktivister skal kaste maling på meg.

Hvis jeg kun skal fokusere på å beskytte Iphonen min, så bør jeg vel gå for et et heldekkende deksel i gummi. Slik som denne joviale fyren her.

Jeg kjøpte egentlig denne til søsteren min som en spøk, men glemte å gi den bort da bursdagen hennes kom. Jeg er imidlertid ikke sikker på om dette dekslet sender ut signalene jeg ønsker.... Jeg ville ikke tatt det med på jobbintervju, for å si det sånn.

Jeg merker at jeg må tenke litt mer på dette med riktig deksel. Jeg er fortsatt i ubetalt fødselspermisjon, så jeg har mye tid å spandere på problemstillinger som denne. 

Men så over til seriøs interiørblogging. Stemorsblomstene mine trives og sprer seg som ugress, så i kveld har jeg plukket meg en liten bukett til stuebordet.

Fantastiske farger, ikke sant? Jeg elsker sommeren, når man kan plukke seg en bukett når man vil. Det er kveld, frisk luft, men fortsatt varmt ute. Barna sover i sengene sine, stille som to mus. Da jeg koste meg med en kaffe og nøt stillheten og sommerkvelden kom jeg på første vers av en av Inger Hagerups klassikere:

Kvelden lister seg på tå 

Over kløverengen

Himlen har tatt stjerner på

Alle barn skal sove nå

Sove søtt i sengen

Jeg håper det gjelder dine barn også! God sommerkveld.