Cattitude

Det blir vel å strekke sannheten litt å kalle dagens tema for et interiørinnlegg, men jeg føler meg allikevel kallet til å blogge om det. Dessuten kommer det noen fine blomsterbilder til slutt, som bør kvalifisere.

Det gjør meg nemlig så trist at glasset på Iphonen min har knust for andre gang på en måned. Jeg syntes det var som i går at jeg kom hjem fra Doktor Mobil med nytt glass, 850 kroner fattigere, og nå har jeg igjen fått en stor sprekk i glasset. Før disse uhellene inntraff har jeg hatt mobilen i nærmere tre år, uten en eneste skramme. 

I dag slo deg meg hvorfor disse tragediene inntreffer. Jeg går jo rundt med en svart katt på dekslet! Snakk om å bringe ulykke over sitt eget hode.

Før jeg la to og to sammen syntes jeg at dette dekslet hadde "Cattitude", men nå er det DØDT for meg. På tide å bytte deksel. 

Heldigvis har jeg denne skjønnheten i bakhånd. Jeg kaller den Liberace Reven, kongen blant deksler. Pelsen dere ser er 100% ekte. Merk at jeg ikke visste dette før jeg hadde kjøpt dekslet, og det var for sent å sende tilbake til Kina. 

Blikket hans er virkelig hypnotiserende, eller hva?

Det er mulig det bare er meg, men han er kanskje en smule overpyntet til hverdags? Hvis jeg skal være 100% ærlig så er det vel ikke det mest praktiske dekslet heller. Dessuten er jeg redd for at dyrevern-aktivister skal kaste maling på meg.

Hvis jeg kun skal fokusere på å beskytte Iphonen min, så bør jeg vel gå for et et heldekkende deksel i gummi. Slik som denne joviale fyren her.

Jeg kjøpte egentlig denne til søsteren min som en spøk, men glemte å gi den bort da bursdagen hennes kom. Jeg er imidlertid ikke sikker på om dette dekslet sender ut signalene jeg ønsker.... Jeg ville ikke tatt det med på jobbintervju, for å si det sånn.

Jeg merker at jeg må tenke litt mer på dette med riktig deksel. Jeg er fortsatt i ubetalt fødselspermisjon, så jeg har mye tid å spandere på problemstillinger som denne. 

Men så over til seriøs interiørblogging. Stemorsblomstene mine trives og sprer seg som ugress, så i kveld har jeg plukket meg en liten bukett til stuebordet.

Fantastiske farger, ikke sant? Jeg elsker sommeren, når man kan plukke seg en bukett når man vil. Det er kveld, frisk luft, men fortsatt varmt ute. Barna sover i sengene sine, stille som to mus. Da jeg koste meg med en kaffe og nøt stillheten og sommerkvelden kom jeg på første vers av en av Inger Hagerups klassikere:

Kvelden lister seg på tå 

Over kløverengen

Himlen har tatt stjerner på

Alle barn skal sove nå

Sove søtt i sengen

Jeg håper det gjelder dine barn også! God sommerkveld.