søndag 16. juni 2013

Marthe tester Tinas Sommermat

Jeg observerer at flere matvarekjeder nå tilbyr apper og hefter med middagsoppskrifter. Denne trenden får en mental "Liker" av meg, for de gjør meg mindre avhengig av Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad for middagsinspirasjon. 

I shit you not - jeg elsker å lese de tradisjonelle ukebladene. Når jeg besøker moren min får hun ikke kontakt med meg den første timen jeg er på besøk, for jeg må lese meg opp på hva som har skjedd innen post-overgangsalder segmentet siden sist. Og ja, jeg er kun 34 år og fortsatt fruktbar, jeg leverte tross alt en ny skattebetaler til fedrelandet for kun 11 måneder siden... men allikevel så digger jeg altså bladene for gamle damer. Disse ukebladene har tross alt vært på markedet i cirka 150 år, så de gjør garantert NOE riktig. De overlever vel på skap- og snyltelesere som meg. Og de er helt RÅ på middags- og baketips, med fin variasjon. De kjører lavkarbo-oppskrifter og kakebilag cirka annenhver uke, enhver jojo-slankers drøm.

Dette er imidlertid ikke ment som et innlegg hvor jeg fullroser bestemorpublikasjoner, men et eksperimentelt innlegg hvor jeg tester KIWI kjeden sitt bilag med Tinas kjappe og sunne sommermat. Dere har sikkert også sett tv-reklamen...(Ja, jeg skriver "dere", men det blir vel mer riktig å skrive "du" ettersom jeg aldri kan være sikker på å få flere lesere enn 1, gjerne den jeg sender sms til og tipser om at jeg har publisert et nytt blogginnlegg).

Oppskriften jeg valgte er "Grillet sitron- og rosmarinkylling med parmesankrem". Tittelen tente en gnist i meg, og jeg gikk til innkjøp av:

4 Kyllinglår (Eller 5 stk, som i pakkene fra Rema)
2 sitroner
1 god neve frisk rosmarin
0,5 dl olivenolje
Kvernet salt og svart pepper

5-600 gram Amadine poteter 

5 skrellede hvitløksfedd 
1,5 dl revet parmesan 
2dl creme fraiche og 
kvernet svart pepper 

1. Sett ovnen på 200 grader. Legg kyllinglårene i en form, riv skallet av 1 sitron og press saften av begge. Hell skall og saft over lårene. Bland i olivenolje og rosmarin. Salte og pepre.

Som sagt, så gjort.... Jeg ble imidlertid litt urolig i denne første fasen av matlagingen. Da jeg hakket rosmarin og raspet sitron fyltes kjøkkenet av en duft som minnet mistenkelig om vaskemiddel! Lilleborg må ha tatt patent på denne duftkombinasjonen, jeg fikk mer lyst til å vaske gulvet med krydderet enn å smøre det på maten.

2. Sett formen i ovnen / grillen (ovnen for min del) i 20 minutter, og ta deretter ut formen og tilsett potetene. Stek videre i cirka 20 minutter. 

.... Åååååkei? Er DET alt en mesterkokk har å si om Amadine poteter? Jeg kjenner at jeg blir litt matt. Ingen beskjed om å dynke de i olivenolje, hvitløk eller krydder? Ingen tips om å dele de herlige halvdeler eller lekne båter? Her måtte jeg ta kreativiteten min til hjelp. 

Jeg har lenge hatt lyst til å lage såkalte "roast potatoes". Lillesøsteren min er sammen med en engelskmann med en ladylike mamma som lager de mest perfekte retter. Lady-in-law har forklart at poteter blir nydelige når du først koker de litt, heller av vannet, legger de tilbake i kjelen og gir de grisejuling slik bare engelskmenn kan. Så jeg forsøkte dette, + at jeg tilsatte olivenolje, salt og pepper. (Det holder å riste kjelen litt hardt, man trenger ikke drikke seg full og nikke ned potetene).

Etter du har lært potetene en lekse er det på tide å ta fatt på parmesankremen.

3. Sett en stekepanne på ovnen, hell i litt olje og stek hvitløkskløftene til de er gyllenbrune og myke. Ta opp hvitløken og legg den på en fjøl. Mos eller hakk hvitløken med en kniv. 


Fra blekfiser til brune skjønnheter. Styrke 7-8 av 10 på stekeovnen gjorde susen. Som dere ser så liker jeg hvitløksfeddene mine smellfeite. Fedd uten former har ingen apell i min verden. 

4. Bland de øvrige ingrediensene til parmesankremen, tilsett hvitløken. Smak til med kvernet svart pepper. 

Og Voilá, etter ca en time var det middagstid! 


Så over til min vurdering av denne oppskriften. Maten var god. Kjempegod. Smakte ikke vaskemiddel i det hele tatt, tvert i mot så smakte det veldig naturlig og herlig, spesielt når sitronen i formen blandet seg med potetene. Mannen min likte potetene aller best, faktisk. 

For min egen del så spiste jeg kyllingen med både vemod og glede. Glede over de nye smakene, blandet med tristhet over alle gangene smaksløkene mine har blitt fornedret av grillkrydderet som vi nordmenn elsker å bruke på kylling. Men nå vet jeg heldigvis bedre, takket være Tina. 

Hvis jeg skal pirke på noe med denne oppskriften, så var det at helheten ble litt tung uten grønnsaker. Kylling, poteter og melkebasert dip kunne hatt godt av en salat ved siden av for å oppnå 20 i stil, også visuelt sett. Jeg ble i tillegg litt skuffet over at parmesandippen var så mild. Den smakte ikke mye av verken parmesan eller hvitløk. Jeg tror at kremen med fordel kan lages noen timer i forveien slik at smakene får blandet seg bedre. Den trenger nok også litt salt, ikke bare pepper. 

Men alt i alt - kjempefornøyd. Kommer garantert til å lage dette flere ganger. Tommelen opp for Tina og Kiwi. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar