Før vi flyttet inn i huset spurte jeg mannen min om jeg ikke kunne få innrede andre etasje fullstendig etter mitt eget hjerte (det er også en loftsstue, bad og gjesterom i denne etasjen). Jeg fikk da til svar at da ville hele andre etasje bli full av lilla ponnier, så han måtte nesten også få sette sitt preg på etasjen.
Nå, to og et halvt år senere kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har innredet 100% etter egen smak, og tatt null hensyn til andres ønsker. Jeg har til og med vært så drøy at jeg har kastet ut alt som opprinnelig sto i kontorkroken og erstattet det med ting jeg selv elsker. Jeg tror faktisk ikke han har merket noe. Og det er ingen fare for at han leser bloggen, så jeg kan trygt skrive det her.
Her er et bilde av kroken slik den fremstår i dag:
Skrivebord fra Ikea med feminine svugne ben. Benk i tre med rottingkurver til oppbevaring av viktige papirer. Plastrottingstol med skinn og pute til ryggen (egentlig et utemøbel, men den passet så fint inn og er så god å sitte i). Printer som faktisk virker - halleluja.
Litt av grunnen til at jeg blogger er at jeg vil bli flinkere til å fotografere. Jeg føler ikke at bildene jeg tar av pc-kroken yter den rettferdighet. Bildet klarer liksom ikke å formidle den intime stemningen. Jeg forsøkte å stille meg på en stol, for også å få med bildet på veggen, og det ble slik:
Det ser ut som perspektivet til en 2 meter høy mann med kink i nakken. Jeg blir nesten svimmel av å se på det.
Jeg har brukt et gjennomsiktig skrivebordunderlag med anti-skli duker i blonde under for å få til den rette bestemoraktige følelsen jeg er ute etter.
Har også anskaffet en papirkurv som matcher og, plassert oppå printeren for anledningen. Farmoren min kunne hekle alt mulig rart, små kurver etc. Hun la det ferdige hekletøyet i sukkervann for å stive det opp. Jeg verdsatte virkelig kunnskapen hennes, for jeg pleide å suge på produktene for å kjenne søtsmaken. Hvis ikke denne papirkurven er 100% beste / farmor, så vet ikke jeg. Har ikke forsøkt å suge på den enda.
Selve perlen i pc kroken er denne lampen. Den hadde en helt ublu pris som gjorde at jeg ved flere besøk til butikken bare sirklet rundt den som en hai, uten å kjøpe den. Jeg visste nøyaktig hvor den sto. Så en vakker dag oppdaget jeg at den het "Julie" lampe. Samme navn som min fantastiske storesøster! Tilfeldighet? I think not!!!!! Det var meningen at jeg skulle eie denne lampen. Det ville vært et svik mot min kjærlighet til søsteren min å ikke kjøpe den, så den ble med meg hjem.
Forøvrig var den ikke til salgs i tilbehøravdelingen, den var brukt som dekorasjon i møbelavdelingen. Da var det liksom litt forbudt å ta den, for man roter jo med utstillingen til butikken. Samtidig blir det jo hundre ganger morsommere å pelle den vekk og ta den med til kassen - og dermed var både jeg og lampen solgt.
Det er ikke rart jeg trives i denne kroken, omgitt av ting som minner meg om familie. Her kan jeg sitte i ro og fred i timesvis..... i teorien i allefall... For som dere ser har jeg også innredet skrivebordet med to små påminnelser om at det er noen som vanligvis ønsker min oppmerksomhet i underetasjen. Blikkene deres sier:
"Vi SER deg, mamma, ikke sitt der og blogg, kom heller ned og plei oss" ... Jeg får vel komme meg ned igjen. Og med det ønsker jeg alle mine 3 lesere en god dag.
(I går hadde jeg 2 lesere, men en venninne lovte å sjekke ut bloggen. Bare vit at jeg ser på statistikken om du har vært innom eller ikke, du vet hvem du er ;o)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar