Om blomsterbilder og plansjer

Hytteprosjektet er i tankene mine store deler av dagen, også når jeg tusler rundt i butikker. Ingenting er som å streife sakte rundt i en interiørbutikk mens en fersk caffe latte varmer hånden min.

I et slikt øyeblikk fikk jeg øye på et bilde, som jeg umiddelbart skjønte at hørte hjemme på soveromsveggen i den nye hytta. Det fantes flere bilder i samme serie, så da kjøpte jeg like gjerne to, slik at det første bildet ikke skulle føle seg ensomt.

Se så duse og fine farger det er i rosebildet. Det gir akkurat den romantiske stemningen som jeg vil ha på et soverom. Jeg synes rosebildet er det fineste.

Campanulaen fikk også være med. Det var først da jeg kom hjem at jeg oppdaget at dette faktisk var en tegning av Campanula eller Karpatklokke. Dette er en av mine favorittstauder! Den kommer igjen år etter år, er relativt robust, og blomstrer med de vakreste blå klokker. 

Jeg synes at bildene har en plansje-lignende stil. Gamle skoleplansjer har jo herjet interiørverdenen i noen år, og mange er ganske fine. Jeg har også sett noen eksempler på plansjer som slår helt feil, fordi de har direkte ekle motiver, som feks meitemarker. 

Ingenting slår imidlertid den ekleste plansjen jeg har sett. Da jeg var barn hadde klassen min ekskursjon til et museum. Jeg kommer aldri til glemme da observerte en plansje med invollsorm. Type flat, rund, og bendel. Jeg tuller ikke når jeg skriver at jeg ble traumatisert den dagen. Plansjen ga meg fullstendig fobi mot det jeg hadde sett, og det sitter like hardt i meg den dag i dag. Jeg trodde jeg skulle falle død om på flekken da det i høst hang et oppslag i barnehagen om noen få tilfeller av overnevnte var oppdaget. Antibacen fikk bein på gå på den dagen. 

Jeg planlegger blå vegger på soverommet, og så vil tiden vise om bildene passer inn. Problemet er at jeg grunnet min fortellertrang plutselig fikk helt feil assosiasjoner til bildene. Jeg lurer på hvor jeg la kvitteringen.....